Kristian Kristiansen (grønlandsfarer)

norsk grønlandsfarer

Kristian Kristiansen (født 16. februar 1865, død 30. juni 1943) var en norsk oppdager som deltok på Fridtjof Nansens skiferd over Grønland i 1888.

Kristian Kristiansen
Født16. feb. 1865Rediger på Wikidata
Steinkjer[1]
Død30. juni 1943Rediger på Wikidata (78 år)
Steinkjer
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Unge år rediger

Kristian Kristiansen var født på husmannsplassen Grinda under gården Trana i daværende Ogndal herred like ved Steinkjer.[2][3] Han var i sine unge år vant til allsidig arbeid både på land og sjø.[4] Han ble kjent med Otto Sverdrup etter at Sverdrups far Ulrik kjøpte gården Trana i 1874. Etter konfirmasjonen arbeidet han som gårdskar på Trana.[5] Kristiansen hadde gjort seg bemerket som skiløper da han som 13-åring kom på andreplass i et skirenn der han deltok i 16-årsklassen.[5]

På ski over Grønland rediger

I 1888 ble både Otto Sverdrup (1854–1930) og Kristiansen plukket ut av Nansen (1861–1930) til å delta på ekspedisjonen over Grønland. Øvrige deltakere var Oluf Dietrichson (1856–1942) fra Levanger og Samuel Balto (1862–1922) og Ole Nilsen Ravna (1841–1906) fra Karasjok. Nansen mente at Kristiansen med sine 23 år var i yngste laget til å delta på ekspedisjonene, men Nansen tok han med etter anbefaling fra Sverdrup, noe Nansen ikke angret på.[6] – Kristiansen var alltid til å stole på, skrev Nansen senere.[7]

Skiferden fikk en dramatisk start. De seks mennene reiste til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De prøvde å komme i land, men isforholdene gjorde det vanskelig. De ble satt av på et isflak som etter hvert drev hurtig sørover langs kysten. Da isflaket brøt sammen, klarte de å komme seg i de to lettbåtene som de rodde og seilte tolv dager nordover langs kysten. De gikk i land i Umivik og la ut på ski 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Årets siste båt hadde allerede gått derfra, men det lyktes å overbringe en beskjed om at deltakerne hadde kommet helskinnet over til vestkysten. De seks mennene overvintret på Grønland og brukte tiden til å lære om inuittenes levesett.

Hjemkomsten til Norge i 1889 ble en hylningsferd. Grønlandsfarerne ble møtt av store folkemengder i Kristiania og for Sverdrup og Kristiansens del også på Steinkjer.

Etter grønlandsferden rediger

Bortsett fra et par år i USA levde Kristiansen resten av livet på Steinkjer, der han arbeidet som gårdsarbeider, tomteformann på et trelastbruk og fra 1905 som stuer på havna.[3]

Kristiansen mottok fortjenstmedaljer fra Norge, Sverige og Danmark, og han ble utnevnt som æresmedlem av Steinkjer Skiklubb.[3] På Steinkjer har han en gate oppkalt etter seg, Kristian Kristiansens gate på Sneppen. Den går forbi huset der han bodde i 47 år.[3] I 2017 ble det satt opp en byste og en minneplate over Kristiansen ved en åpen plass i Kristian Kristiansens gate.[8] Bysten er støpt i kobber av Kristiansens barnebarn Kjell Rasmussen etter en gipsmodell laget av en nå ukjent kunstner på 1950-tallet.[9]

Referanser rediger

  1. ^ www.steinkjerleksikonet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fridtjof Nansen (1889). På ski over Grønland. Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 28. 
  3. ^ a b c d «Kristiansen, Kristian». Steinkjerleksikonet. Besøkt 1. november 2009. 
  4. ^ Fridtjof Nansen (1889). På ski over Grønland. Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 28-29. 
  5. ^ a b Per Egil Hegge (1996). Otto Sverdrup: aldri rådløs. Oslo. s. 34. ISBN 82-7201-198-0.  [medforfatter Asbjørn F. Aastrøm]
  6. ^ Fridtjof Nansen (1889). På ski over Grønland. Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 28. 
  7. ^ Fridtjof Nansen (1889). På ski over Grønland. Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 29. 
  8. ^ Macedo, Lars Lilleby (15. februar 2017). «Ole Martin og Marit ordnet det Steinkjer kommune ikke har klart på 120 år». www.t-a.no. Arkivert fra originalen 7. november 2018. Besøkt 6. november 2018. 
  9. ^ https://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=2811

Eksterne lenker rediger