Kristen Aanstad

maler og bygdekunstner

Kristen Samuelson Aanstad (1746–1832) var en norsk snekker, rosemaler og bygdekunstner som levde og virket i Ål i Hallingdal.[2][3][4][5] Han er kjent for dekorerte interiører og for bruksgjenstander som kister, skap, boller.[6][7]

Kristen Aanstad
Født1746[1]Rediger på Wikidata
Fåberg[1]Rediger på Wikidata
Død9. apr. 1832[1]Rediger på Wikidata
Ål[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Rosemaler, snekkerRediger på Wikidata
Trefat med havfruemotiv. Brukt som motiv på norsk frimerke i 1981.

Han var født på Fåberg i Gudbrandsdalen, og kom i tjueårsalderen til Hallingdal, kan hende etter initiativ fra lensmann Torkjell Villand som ville ha Kristen til å gjøre innredningsarbeider.[8] På Tingstugu som Torkjell bygde i 1764, malte han naive bibelscener og rokkokobilder med underlige mytologiske figurer.[9] Kristen giftet seg omkring 1780 med Birgit Jakopsdatter Rue, enka etter Torkjell.[10]

Hol bygdemuseum finnes kårstua fra Raunsgard som er rosemalt av Kristen.[11]Hallingdal Folkemuseum finnes Rudningsstugu og Kolsrudstugu som han har dekorert.[12] Tingstugu fra Leksvoll, som han snekret møbler til, står på Ål Bygdamuseum.[13]

Hans rosemaling var symmetrisk, og dominert av fargene rødt-hvitt-blått.[14] Et havfruemotiv som Kristen malte på et fat som nå finnes på Hallingdal Folkemuseum,[4] ble i 1981 brukt som motiv på et norsk frimerke i en serie med temaet norsk folkekunst.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d KulturNav, kulturnav.org
  2. ^ (no) Kristen Aanstad i Store norske leksikon
  3. ^ Kristen Samuelson Aanstad; Norsk kunstnerleksikon
  4. ^ a b Nils Ellingsgard (1978). Rosemåling i Hallingdal. Dreyer. s. 117-124. ISBN 8209014927. 
  5. ^ Nils Ellingsgard (1999). Norsk rosemåling. Samlaget. s. 134. ISBN 8252155227. 
  6. ^ Kristen Samuelson Aanstad; Digitalt museum
  7. ^ Kiste tilskrevet Kristen Aanstad; Digitalt museum
  8. ^ Reinton, Lars (1973). Folk og fortid i Hol. Bind 4 : Ætt og eige : Sør-Hovet. Grøndahl. s. 282, Kristens maleri av Torkjell, fra veggen i Tingstugu. 
  9. ^ Nils Ellingsgard (1984). Hallingdal i biletkunsten. Samlaget. s. 22. ISBN 8252124577. 
  10. ^ Sundrehagen gnr. 110 bnr. 1-; Ål bygdebok
  11. ^ Hol bygdemuseum Arkivert 21. september 2020 hos Wayback Machine.; hallingdal-museum.no
  12. ^ Breiehagen, Paul (1999). Hallingdal folkemuseum 1899-1999. Museet. s. 31, 48. ISBN 8299418712. 
  13. ^ Breiehagen, Paul (1995). Ål museumslag : 70 år i strev og strid. Laget. 
  14. ^ Rácz, István (1975). Norsk folkekunst. Cappelen. s. 24. ISBN 8202033543. 
  15. ^ NK 884