Krøll-lilje (Lilium martagon), eller martagonlilje, turbanlilje og kranslilje er en gammel hageplante i liljefamilien.

Krøll-lilje
krøll-lilje i en sveitsisk fjelleng
Nomenklatur
Lilium martagon
L., 1753
Populærnavn
krøll-lilje,
martagonlilje
Hører til
Lilium,
liljefamilien,
enfrøbladete planter
Økologi
Habitat: skog, kratt og fjelleng, som regel på kalkrik jord
Utbredelse: Eurasia fra Portugal til Japan

Martagonliljen vokser opp fra en stor løk dypt nede i jorda og har kransstilte avlange blad på en lang stengel, som kan bli opptil en meter høy. På toppen av stengelen får den hengende liljeblomster i enten rosa eller hvitt, som dufter godt. Blomstene krøller seg oppover, og planten kalles derfor ofte for krøllilje, eller kranslilje etter de kranslignende bladene rundt stengelen.

I Norge er martagonlilje en gammel prydplante med lange tradisjoner. Man tror at den har vært dyrket her i landet helt siden middelalderen. Antakeligvis var den mye dyrket hos munkene i klosterhagene. Martagonliljen blir gammel som hageplante, og den er meget hardfør. Ofte kan man finne martagonliljer stående igjen på tuftene til gamle hus og hager. Den trives også godt i gamle parker, skogskanter og kratt.

Nærbilde av blomstene.

I Rosendal have i Baroniet Rosendal har denne liljen overlevd 300 år i hagen der og den er nå også blitt forvillet til naturområdene rundt baroniet. Man har funnet de gamle kvitteringene fra da Ludvig Rosenkrantz kjøpte martagonliljer til hageanlegget sitt i 1667.

Rød variant av martagonlilje.

Martagonlilje sprer seg med frø som danner småløker og de kan dukke opp langt fra morplanten. De første årene kommer de bare med et lite blad opp av bakken. Martagonliljer bruker nemlig 5–10 år før de kommer med blomster. Martagonlilje kan også formeres ved deling av løkskjellene. Arten liker seg best i noe fuktig jord og vil helst ha halvskygge.

Det finnes også en mørkerød variant av martagonlilje, Lilium martagon 'Cattaniae'.

Plansje av Martagonlilje.

Eksterne lenker rediger