Krøll-lilje
Krøll-lilje (Lilium martagon), eller martagonlilje, turbanlilje og kranslilje er en gammel hageplante i liljefamilien.
| Krøll-lilje | |||
|---|---|---|---|
 krøll-lilje i en sveitsisk fjelleng
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lilium martagon L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| krøll-lilje, martagonlilje | |||
| Hører til | |||
| Lilium, liljefamilien, enfrøbladete planter | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog, kratt og fjelleng, som regel på kalkrik jord | ||
| Utbredelse: | Eurasia fra Portugal til Japan | ||
Martagonliljen vokser opp fra en stor løk dypt nede i jorda og har kransstilte avlange blad på en lang stengel, som kan bli opptil en meter høy. På toppen av stengelen får den hengende liljeblomster i enten rosa eller hvitt, som dufter godt. Blomstene krøller seg oppover, og planten kalles derfor ofte for krøllilje, eller kranslilje etter de kranslignende bladene rundt stengelen.
.jpg)
Martagonliljen blir gammel som hageplante, og den er meget hardfør. Ofte kan man finne martagonliljer stående igjen på tuftene til gamle hus og hager. Den trives også godt i gamle parker, skogskanter og kratt.
I Norge er martagonlilje en gammel prydplante med lange tradisjoner. Man tror at den har vært dyrket her i landet helt siden middelalderen. Antakeligvis var den mye dyrket hos munkene i klosterhagene. Fra skriftlige kilder vet man at Henrik Høyer fikk med seg martagonliljer til Bergen fra Carolus Clusius i Leiden i 1596. I Bergensregionen finner man forvillede eksemplarer av planten i tilknytning til eldre hageanlegg som Store Milde og Stend hovedgård. I Rosendal have i Baroniet Rosendal har liljen overlevd 300 år i hagen der og den er også blitt forvillet til naturområdene rundt baroniet. Man har funnet de gamle kvitteringene fra da Ludvig Rosenkrantz kjøpte martagonliljer til hageanlegget sitt i 1667. Martagonlilje ble beskrevet i Christian Gartner sin hagebok i 1694.
Martagonlilje sprer seg med frø som danner småløker og de kan dukke opp langt fra morplanten. De første årene kommer de bare med et lite blad opp av bakken. Martagonliljer bruker nemlig 5–10 år før de kommer med blomster. Martagonlilje kan også formeres ved deling av løkskjellene. Arten liker seg best i noe fuktig jord og vil helst ha halvskygge.
Det finnes også en mørkerød variant av martagonlilje, Lilium martagon 'Cattaniae'.
Eksterne lenker
rediger- (en) Martagonlilje i Encyclopedia of Life
- (en) Martagonlilje i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Martagonlilje hos Artsdatabanken
- (sv) Martagonlilje hos Dyntaxa
- (en) Martagonlilje hos ITIS
- (en) Martagonlilje hos NCBI
- (en) Martagonlilje hos The International Plant Names Index
- (en) Martagonlilje hos Tropicos
- (en) Kategori:Lilium martagon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lilium martagon – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lilium martagon – detaljert informasjon på Wikispecies
- Artsdatabanken, FremmedArt2012 − Lilium martagon krøll-lilje Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Martagonlilje
- Martagonlilje (Lilium martagon)
Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.