Korosten-plutonet (ukrainsk: Коростенський плутон) er en geologisk intrusivprovins hlt i nordvest på det ukrainske skjold. Det er en 12 000 km² stor, regelmessig formet provins, som er om lag 1,8 milliarder år gammel og består av magmatisk lavasmelte. Bergartene er gabbro, anortositt, rapakivi og granitt, og plutonet trengte opp fra mantelen for 1,8 til 1,737 milliarder år siden. Det har vært hevdet at fenomenet inntraff i forbindelse med amalgamasjon mellom Sarmatia og Fennoskandia (Baltica).[1]

Geologisk kart over Ukraina, med Det ukrainske skjold i gult (1), Korosten-plutonet i klargrønt (2), og De volhynske trappene i mellomgrønt (3).

Da Sarmatia og Baltica kolliderte for 2 – 1,7 milliarder år siden skapte det varige spenninger i sutursonen mellom disse to terranene. Langs den sentralbelarusiske sutursone oppstod Orsja-Volhynia-grabenen mellom det arkeiske Sarmatia i sør og det paleoproterozoiske Fennoskandia i nord, for 1,3 – 1 milliard år siden. Grabenen ble en aulacogen som etter hvert sprakk til en riftdal og muliggjorde et vulkansk utbrudd av mafisk lavasmelte som etterlot et 140 000 km² stort flombasalt-område i nordvestre Ukraina (Volhynia, østre Polen og sørvestre Belarus (Orsja) – fordelt jevnt på sarmatiske og baltiske skjold. Elvene Styr og Pripjat renner gjennom området som kalles De volhynske trappene, og omgir Korosten-plutonet.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Shumlyanskyy, Leonid; Ellam, Rob M.,; og Mitrokhin, Olexander: «The origin of basic rocks of the Korosten AMCG complex, Ukrainian shield: Implication of Nd and Sr isotope data», Lithos, vol 90, nr 3.4, side 214-222.
  2. ^ Bakun-Czubarow, N., Bialowolska, A., og Fedorysjin, J.; «Neoproterozoic flood basalts of Zabolottya and Babino Beds of the volcanogenic Volhynian Series and Polesie Series dolerites in the western margin of the East European Craton» Arkivert 17. mars 2007 hos Wayback Machine., Acta Geologica Polonica, vol 52, nr 4, 2002, side 481-496.