Kornkråke

art av kråkefugl

Kornkråke eller blåkråke (Corvus frugilegus) er en kråkefugl som finnes naturlig over store deler av Eurasia, inkludert vinterbestander i den sørlige delen av Østlandet og på kysten av Sørlandet, Nordvestlandet og Trøndelag i Norge, og fragmentert gjennom den sørlige delen av Sverige og i Vest-Finland. Kornkråka har dessuten blitt innført til New Zealand.[3] Ifølge IUCNs rødliste er arten tallrik og livskraftig.[4]

Kornkråke
Nomenklatur
Corvus frugilegus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
kornkråke[1]
(blåkråke)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieKråkefugler
SlektCorvus
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk, blandet kulturlandskap med høye trær
Utbredelse:
Kartet er unøyaktig. Innført til New Zealand
Corvus frugilegus

Taksonomi

rediger
 
Flygende kornkråker
 
Kornkråke skiller seg tydelig fra svartkråke på det lysere nebbet

Molekylære studier antyder at kornkråke danner en naturlig klade sammen med hawaiikråke (C. hawaiiensis),[5] som ifølge IUCNs rødliste er utryddet i vill tilstand.

Arten består som to taxa, med én vestlig (nominatformen) og én østlig populasjon. Skillet mellom dem går ved elven Jenisej og Altaifjellene i Sibir, Tien Shan i Kirgisistan, det vestlige Xinjiang i Kina, og det indiske subkontinent. De to populasjonene er skilt fra hverandre med et minimum av 200 km på det smaleste (mellom Altai og Sajanfjellene), og hybridisering er ikke kjent. Madge (2018) antyder at det kan være snakk om to distinkte arter, men sier at flere undersøkelser er nødvendig før man kan stadfeste eller avkrefte dette.[3]

Det er foreslått to nye underarter i henholdsvis Gilgit (tschuii) i det nordlige Pakistan og Altai i Russland (ultimus), basert på forskjeller i størrelsen. Disse er fysisk mindre og har et finere nebb enn de to andre underartene, men forskjellene synes trivielle og begge er inkludert som lokale økotyper under nominatformen.[3] Én ny underart er også foreslått for Øst-Sibir, Mongolia og Mandsjuria i Nordøst-Kina (centralis). Denne er noe større enn pastinator og har fjær som skinner i lilla, men forskjellene anses som små og klinale. Den er derfor inkludert som en lokal økotype i pastinator.[3]

Beskrivelse

rediger

Kornkråka blir cirka 44–46 cm lang og veier typisk omkring 325–571 g, mens vingespennet utgjør cirka 81–99 cm.[3] Den er altså nesten like stor som svartkråka. Fjærdrakten er sort, ofte med et blått eller blå-lilla skjær i skarpt sollys.[3] Fjærene på hodet, rundt halsen og skuldrene er spesielt tette og silkeaktige. Ekstremitetene er sorte og nebbet gråsvart.[3]

Inndeling

rediger

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til dos Anjos & Bonan (2017)[6]. Oppdelingen av underfamilier følger Jønsson et al. (2016).[7] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[8] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.

Treliste

Den globale populasjonen

rediger

Arten hekker og opptrer over et cirka 37 600 000 km² stort område i Eurasia. BirdLife International estimerte i 2015 den europeiske bestanden av kornkråke til omkring 8,17–14,2 millioner par, noe som tilsvarer cirka 16,3–28,4 millioner forplantningsdyktige individer. De antar videre at Europa utgjør cirka 30 prosent av den totale populasjonen, som da tilsvarer cirka 54,3–94,7 millioner forplantningsdyktige individer. Organisasjonen poengterer imidlertid at det knytter seg stor usikkerhet til den østlige delen av populasjonen, inkludert den russiske bestanden. Globalt har populasjonen en synkende trend, spesielt i Asia.[9]

Atferd

rediger

Arten hekker typisk i kolonier, som noen steder kan telle flere tusen par. Fuglene starter med byggingen av reir i midten av mars, som regel i tretopper. Kornkråka stjeler ofte reirmateriale fra nabokråkene. Om et par er borte i lengre tid fra reiret, kan de oppleve at det er borte når de returnerer.

Eggleggingen starter i månedskiftet mars-april. De første parene kan legge opptil seks egg. De som legger egg senere legger som oftest færre. De yngste fuglene legger gjerne bare ett egg. Rugetiden er fra 17 til 18 dager.

20 % av eggene blir ikke klekket. Den første uken etter at ungene er klekket dør mange av ungene. Dødeligheten er størst blant hann-unger, sannsynligvis fordi hannene er noe større enn hunnene. Ungene blir i reiret i ca. en måned. Deretter følger de foreldrene i fra fem til seks uker før de er i stand til å klare seg på egen hånd.

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av kornkråke Corvus frugilegus som NT→VU for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ a b c d e f g Madge, S. (2018). Rook (Corvus frugilegus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/60784 on 2 April 2018).
  4. ^ BirdLife International. 2017. Corvus frugilegus (amended version of assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22705983A118782308. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22705983A118782308.en. Downloaded on 02 April 2018.
  5. ^ Jønsson, K.A., Fabre, P.H. & Irestedt, M. (2012) Brains, tools, innovation and biogeography in crows and ravens. BMC Evol. Biol. 12: 72. doi: 10.1186/1471-2148-12-72.
  6. ^ dos Anjos, L. & Bonan, A. (2017). Crows (Corvidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  7. ^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  9. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Corvus frugilegus. Downloaded from http://www.birdlife.org on 02/04/2018.

Eksterne lenker

rediger