Koplingsskjema er et slags kart over elektriske koplinger som viser hvordan de forskjellige elektriske komponentene er koplet sammen. I elektronikkens barndom var dette en måte for selvbyggere til å kunne bygge og vedlikeholde egne apparater.

Eksempel på koplingsskjema

Komponentene er vist som symboler, der resistorer er sikksakklinjer og kondensatorer er to parallelle streker på tvers (variabel motstand eller kondensator har en skråpil over), og forbindelsene vises som streker, der en bue over en rett strek betyr at det ikke skal koples. For oversiktens skyld er alle ledninger fremstilt som rette linjer med vinkler på 90 grader. Komponentene er navngitt enten med effekttall eller typebenevnelse.

I dag brukes skjemaene til en viss grad til konstruksjonstegninger for større apparater. Deretter blir skjemaet overført til bunnplater (breadboard), der komponentene stikkes fast fra toppen, mens ledningsforløpet er påført/sølvmalt under, og lodding foretas ved forsiktig dypping i smeltet tinn. Boardene kan så festes i et kabinett, der større enkeltdeler får egen plass. Noen boards er laget som utskiftbare moduler. Mange komponenter i dagens apparater består av ferdig sammensatte avanserte funksjoner, der en tidligere måtte bygge slike ting fra bunnen av. Dette er bl.a. en del av forklaringen på forskjellen mellom de første datamaskinene (en etasje i en kontorblokk) og dagens i mobiltelefonformat.