Konstitusjonell republikk
Konstitusjonell republikk er en stat hvor øverste leder (statssjef) og representanter velges, og reglene er nedfelt i en skriftlig grunnlov. «Konstitusjonell» refererer til det faktum at regjeringen er basert på en grunnlov som er den øverste loven.[1] «Republikk» referer til en statsform hvor statsoverhodet ikke er monark.[2]
De utøvende politikerne i en konstitusjonell republikk har ikke ukontrollert makt. Deres makt er begrenset til hva som står skrevet i grunnloven. Dersom det er tvist om hva grunnloven innebærer, avgjøres dette av et rettssystem som er uavhengig av representantene. USA er eksempelvis referert til som et demokrati, men er mer nøyaktig definert som en konstitusjonell føderal republikk. Grunnloven gir ikke bare rammeverket for hvordan de føderale og statlige myndighetene er strukturert, men setter også betydelige begrensninger på deres makt.[3] «Føderal» betyr at det er både en nasjonal regjering og regjeringer i de 50 statene.[4]
Konstitusjonelle republikker har vanligvis et maktskille. I en konstitusjonell republikk er den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt delt opp i tre forskjellige organer.[5] Maktfordelingen innebærer at ingen enkelt embetsmann får ubegrenset makt. Den andre presidenten i USA, John Adams, uttalte at en konstitusjonell republikk var «en regjering av lover, og ikke av mennesker».[6][7]
Kontrast
redigerReferanser
rediger- ^ «konstitusjonell», NAOB. Sitat: «...som gjelder, er i overensstemmelse med eller er bestemt i en stats forfatning»
- ^ «republikk», NAOB.
- ^ «U.S. Embassy in Argentina», Ar.usembassy.gov
- ^ «føderal», NAOB. Sitat: «...som gjelder hele unionen og ikke bare en enkelt stat»
- ^ «The U.S.'s 3 Branches of Government», Trumanlibrary.org
- ^ Levinson, Sanford (1989): Constitutional faith. Princeton University Press.
- ^ Peters, Christopher J. (januar 2011): «1. Introduction: A Government of Laws», A Matter of Dispute: Morality, Democracy, and Law, Oxford Academic, Online ISBN: 9780199894338