Kongesangen
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Monarkiet i Norge |
|
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
| Kongehuset |
|
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
| Kongerekken |
|
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
| Kongens boliger |
|
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
| Andre familiemedlemmer |
«Norges Kongesang» er en hyllestsang til Norges konge. Den har samme melodi som den britiske kongesangen «God Save the King».
Den første norske teksten ble skrevet av N. Vogtmann omkring 1800, med åpningslinjene «Gud sign vår Konge god, gi ham i farer mod».[1][2] Fogtmanns versjon sto i norske sangbøker fram til ca 1920.[3][4] En bearbeidet versjon av denne ble laget av Gustav Jensen til Landstads reviderte salmebok.[5]
Henrik Wergeland skrev i 1841 sin egen tekst til sangen, som en hyllest til kong Carl Johan. Hans versjon åpner med «Gud signe Kongen vor, Gud ham bevare for, sygdom og død».[6]
Sangteksten i Jensens versjonRediger
1
- Gud sign vår konge god!
- Sign ham med kraft og mot
- sign hjem og slott!
- Lys for ham ved din Ånd,
- knytt med din sterke hånd
- hellige troskapsbånd
- om folk og drott!
2
- Høyt sverger Norges mann
- hver i sitt kall, sin stand,
- troskap sin drott.
- Trofast i liv og død,
- tapper i krig og nød,
- alltid vårt Norge lød
- Gud og sin drott.
MelodiRediger
Melodien til Kongesangen er God Save the King, en engelsk kongesang fra 1741 |
ReferanserRediger
- ^ To pene Sange. Tilkjøbs hos G.B. Strøm, Prindsens Gade Nr. 25. 1800.
- ^ Norsk sitatleksikon. Stavanger: Stabenfeldt forlag. 1955. s. 301.
- ^ Norske digte for skole og hjem. Kristiania: Cammermeyers forlag. 1898.
- ^ Berg, Mads (1914). Skolens sangbok. Kristiania: Aschehoug.
- ^ Jensen, Gustav (1915). Forslag til en revideret salmebok for Den norske kirke. Brøggers boktrykkeri. s. 403.
- ^ Hagemann, Sonja (1964). Hjertets geni : Henrik Wergelands diktning for barn. Oslo: Aschehoug. s. 81–82.