Kongedømmet Sicilia
Kongedømmet Sicilia italiensk: Regno di Sicilia, ofte forkortet til bare Regno, latin: Regnum Siciliae eller Sicilie, aragonesisk: Reino de Sezilia, var en stat som eksisterte i det sørlige Italia fra den ble etablert av Roger II i 1130 og helt fram til Italias samling i 1861. Kongedømmet ble etablert på grunnlag av grevskapet Roger IIs far, Roger I av Sicilia etablerte på Sicilia under den normanniske Huset Hautevilles erobring av det sørlige Italia under ledelse av Roger Is bror Robert Guiscard i 1071 fra de muslimske sarasenere.
Kongedømmet Sicilia | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Regnum Siciliae Regno di Sicilia | |||||||
| |||||||
Grunnlagt | 1130 (Julian) | ||||||
Opphørt | 1816 | ||||||
Hovedstad | Palermo | ||||||
Befolkning | 1 700 000 (1800) | ||||||
Styreform | Monarki | ||||||
Statskirke | Den katolske kirke | ||||||
Eksisterte | 1130 - 1861 | ||||||
Valuta | Siciliansk piastra | ||||||
Kongedømmet bestod opprinnelig ikke bare av øya Sicilia, men i tillegg også av dagens regioner Campania, Calabria, Puglia, Abruzzo, Molise og Basilicata.
Fram til 1282 ble kongedømmet også omtalt som regnum Apuliae et Siciliae, da det var et opprør, kjent som Den sicilianske vesper mot det angevinske styret, og dette opprøret fjernet Karl av Anjous styre på øya Sicilia. På fastlandet klarte imidlertid angevinene å holde kontrollen, og dette ble etter hvert til Kongedømmet Napoli, etter hovedstaden. Øya ble da et eget kongedømme, under aragonesisk styre.
Etter 1302 ble dette øy-kongedømmet også kalt Kongedømmet Trinacria («trinacria» er «triangel» på norsk).[1] Ofte lå kongedømmet underlagt en annen monark, som kongen over Aragon, den spanske kongen eller den tysk-romerske keiseren. I 1816 ble kongedømmet slått sammen med kongedømmet Napoli igjen, under det nye navnet De to sicilier som henspilte på den felles bakgrunnen. I 1861 ble dette en del av det nye kongedømmet Italia.[2]
Liste over monarker
redigerDenne listen inneholder herskerne over Sicilia fra øya ble erobret av normannerne og fram til Italias samling innen Kongedømmet Italia. Fra 1415 ble det daglige styret ivaretatt av en visekonge, men disse er ikke inkludert i denne listen, da dette var en form for stattholderskap.
Det normanniske-hohenstaufiske Sicilia
redigerNavn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Huset Hauteville | ||||
Roger I | 1071–1101 | Sønn av Tancred av Hauteville | Erobret Sicilia sammen med broren Robert Guiscard | |
Simon | 1101–1105 | Sønn av forgjengeren | Under formynderskap av moren Adelaide del Vasto. | |
Roger II | 1105–1154 | Bror av forgjengeren | Fram til 1112/13 styrte han under formynderskap av moren Adelaide del Vasto. Roger II forente de normanniske besittelsene i Sør-Italia med Sicilia og ble i 1130 utnevnt til konge, først av motpaven Anacletus II, dernest ble dette bekreftet av pave Innocent II i 1139. | |
Vilhelm I | 1154–1166 | Sønn av forgjengeren | ||
Vilhelm II | 1166–1189 | Sønn av forgjengeren | ||
Tancred I av Sicilia | 1189–1194 | Barnebarn av Roger II, uekte sønn av Roger II av Puglia | ||
Roger III | 1193–1194 | Sønn av Tancred | Regjerte sammen med faren | |
Vilhelm III | 1194 | Sønn av Tancred | Ble avsatt av Henrik VI av Det tysk-romerske rike til fordel for hans kone Constance, som var arveberettiget til tronen | |
Constance | 1194–1198 | Datter av Roger II | Ektefelle til keiser Henrik VI | |
Huset Hohenstaufen | ||||
Henrik I | 1194–1197 | Constances ektemann | Tysk-romersk keiser. La grunnen for den hohenstaufiske herredømmet på Sicilia | |
Fredrik | 1198–1250 | Sønn av forgjengeren | Tysk-romersk keiser. Etter at han ble valgt til romersk konge, benyttet han tittelen rex Sicilie sammen med navnet Fredericus secundus | |
Henrik II | 1212–1217 | Fredriks sønn | Kongge sammen med faren. Fra 1222 romersk konge | |
Konrad |
1250–1254 | Fredriks sønn | Valgt til romersk konge,konge av Jerusalem og Sicilia | |
Konradin | 1254–1258 | Sønn av forgjengeren | ||
Manfred | 1258–1266 | Sønn av Fredrik | Regjerte ført på vegne av den unge nevøen Konradin, men tok kronen i 1258. Drept av Karl av Anjou i slaget ved Benevento | |
Huset Anjou | ||||
Karl I av Anjou | 1266–1282 | Avsluttet med pavelig støtte Hohenstaufernes styre |
Det aragonske Sicilia
redigerNavn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Huset Barcelona | ||||
Peter I | 1282–1285 | Manfreds svigersønn | Konge av Aragón. Erobret øya etter De sicilianske vesper i 1282 og kronet seg selv som konge | |
Jakob I | 1285–1295 | Sønn av forgjengeren | König von Aragón | |
Fredrik II | 1295–1337 | Sønn av forgjengeren | Kalte seg Fredrik III | |
Peter II | 1337–1342 | Sønn av forgjengeren | ||
Ludvig | 1342–1355 | Sønn av forgjengeren | ||
Fredrik den enfoldige | 1355–1377 | Bror av forgjengeren | ||
Maria | 1377–1401 | Datter av forgjengeren | ||
Martin I | 1392–1409 | Marias ektemann | Under både Marias og Martins styre, var Martins far, Martin I av Aragón formynder |
Det spanske Sicilia
redigerDa dronning Maria og kong Martin I døde barnløse, overtok Martins far Martin I av Aragón, herredømmet over Sicilia, men kongenavnet Martin II, og den sicilianske kronen kom i personalunion med den aragónesiske kronen. Kongen ble etter dette representert på Sicilia gjennom en visekonge.
Navn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Huset Barcelona | ||||
Martin den menneskelige | 1409–1410 | Faren til Martin I. | Konge over Aragón. | |
Huset Trastámara | ||||
Ferdinand I den rettferdige | 1412–1416 | Ble valgt til ny konge av Aragón og Sicilia ved Kompromisset i Caspe etter at det toårige interregnum etter Martins død | ||
Alfons I | 1416–1458 | Sønn av forgjengeren | Konge av Aragón. Alfons var fra 1442 også konge over Napoli. Dette felles styre opphørte etter Alfons' død | |
Johan | 1458–1479 | Sønn av forgjengeren | Konge av Aragón | |
Ferdinand den katolske | 1479–1516 | Sønn av forgjengeren | Konge av Aragón. Besatte i 1504 Kongedømmet Napoli og utnevnte seg selv til konge også her. La med dette grunnlaget for de to sicilier. | |
Johanna den vanvittige | 1516–1555 | Datter av forgjengeren | Dronning av Napoli Dronning av Castilla og Aragón | |
Huset Habsburg | ||||
Karl II | 1516–1554 | Johannas sønn | Konge av Napoli Konge av Spania Tysk-romersk keiser | |
Filip I | 1554–1598 | Sønn av forgjengeren | Konge av Napoli Konge av Spania | |
Filip II | 1598–1621 | Sønn av forgjengeren | Konge av Napoli Konge av Spania | |
Filip III | 1621–1665 | Sønn av forgjengeren | Konge av Napoli Konge av Spania | |
Karl III | 1665–1700 | Sønn av forgjengeren | Konge av Napoli Konge av Spania | |
Huset Bourbon | ||||
Filip IV | 1700–1713 | Konge av Napoli Konge av Spania |
Savoia, Habsburg og Bourbon
redigerVed freden i Utrecht i 1713 etter den spanske arvefølgekrigen, ble det bestemt at den spanske tronen skulle miste kongedømmer Sicilia til Savoia og kongedømmet Napoli til Habsburg. Dette avsluttet personalunionen De to sicilier.
Navn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Huset Savoia | ||||
Viktor Amadeus | 1713–1720 |
Under kvadrupelalliansekrigen ble Sicilia erobret av Spania. Ved freden i Haag i 1720 ble området overdratt tio Habsburgerne. Da denne keiseren også var konge av Napoli, ble personalunionen De to sicilier gjenopprettet. Viktor Amadeus fikk i stedet Kongedømmet Sardinia.
Navn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Huset Habsburg | ||||
Karl IV | 1720–1735 | KOnge av Napoli Tysk-romersk keiser |
Under Den polske tronfølgekrig ble Sicilia atter erobret av Spania. Ved fredsslutningen i Wien i 1738 måtte Habsburg igjen avstå både Sicilia og Napoli til det spanske kongehuset, og personalunionen De to sicilier ble opprettholdt.
Navn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Huset Bourbon | ||||
Karl V | 1735–1759 | Sønn av kong Filip IV | Konge av Napoli. Karl ble i 1759 konge av Spania. Kongedømmene Napoli og Sicilia overlot han da til den unge sønnen | |
Ferdinand III | 1759–1816 | Sønn av forgjengeren | Konge av Napoli. Under Napoleonskrigene ble Napoli okkupert i perioden 1806 til 1815 av franske styrker |
Kongedømmet De to Sicilier
redigerEtter et dekret fra kong Ferdinand i 1816 ble personalunionen mellom Sicilia og Napoli (Regno di Sicilia ulteriore) et felles kongedømme i en realunion. Den nye statsdannelsen fikk navnet De to Sicilier, med Ferdinand som statsoverhode.
Navn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Huset Bourbon | ||||
Ferdinand I av De to Sicilier | 1816–1825 | |||
Frans I av De to Sicilier | 1825–1830 | Sønn av forgjengeren | ||
Ferdinand II av De to Sicilier | 1830–1859 | Sønn av forgjengeren | ||
Frans II av De to Sicilier | 1859–1860 | Sønn av forgjengeren |
Diktator over Sicilia
redigerNavn | Regjeringstid | Slektskap | Kommentarer | |
---|---|---|---|---|
Giuseppe Garibaldi | 1860–1861 | I løpet av Risorgimento erobret Giuseppe Garibaldi i 1860 Sicilia og marsjerte deretter uten å møte motstand inn i Napoli. Den siste Bourbonkongen flyktet i eksil, og deretter styrte Garibaldi øya som en eneveldig hersker fram til året etter da landet ble innlemmet i Kongedømmet Italia. |
Referanser
rediger- ^ Zeldes, N. (2003): The former Jews of this kingdom: Sicilian converts after the Expulsion, 1492–1516. BRILL. ISBN 90-04-12898-0. s. 5, 69, 296–297
- ^ Danforth Prince (2007): Frommer's Sicily. Frommer's. ISBN 0-470-10056-7. s. 314
Litteratur
rediger- Abulafia, David (1977): The Two Italies: Economic Relations between the Kingdom of Sicily and the Northern Communes, Cambridge University Press.
- Abulafia, David (1997): The Western Mediterranean Kingdoms 1200–1500: The Struggle for Dominion, Longman.
- Johns, Jeremy (2002): Arabic administration in Norman Sicily : the royal dīwān, Cambridge University Press.
- Mendola, Louis; Alio, Jacqueline (2013): The Peoples of Sicily: A Multicultural Legacy, Trinacria Editions, New York.