Gråor

Gråor eller gråolder (Alnus incana) er et løvtre av oreslekta innenfor bjørkefamilien. Den kan på god jord bli opptil 20 meter høy med stamme og kjegleforma krone. På fattigere jord eller myrjord vokser den ofte buskaktig.

Gråor
Gråor
Nomenklatur
Alnus incana (L.) Moench, 1794
Populærnavn
Gråor
Hører til
Magnoliophyta, Magnoliopsida, Fagales, Betulaceae, Alnus
Økologi
Utbredelse:
Utbredelsen til europeisk gråor, subsp. incana inkludert subsp. kolaensis      – naturlig utbredelse ✖ – isolert populasjon ▲ – naturalisert

Gråora har glatt grå eller lysegrå bark med et grønt skjær. Eldre bark kan få noen dype furer nederst på stammen. Vinterknoppene er purpurrøde, skuddene er rødbrune på oversida og olivengrønne på undersida. Årskvistene er brungrå og kan være filthårete. Bladene er skarpt tannede og mattgrønne på oversida og grålige på undersida. Unge blad er hårete over det hele, mens eldre blad er hårete bare langs nervebanene. Bladplaten er spist eggeformet eller oval, den er rund eller bare svakt spiss i bunnen, men tydelig spiss ytterst. Nervene er tydelige, oppå er de ofte gulgrønne.

Gråora er blant de trærne som blomstrer tidligst; i Norge blomstrer den gjerne i mars samtidig med hassel. Hunnraklene sitter i grupper på 3 til 8 på lysebrune, finhårede stilker. Gråor kan skilles fra svartor på at hunnraklene er sittende, unntatt den ytterste som har stilk. Frøet sitter i en nøttefrukt som flyter godt, slik at ora lett sprer seg langs vassdrag.

Ora vokser i symbiose med soppen Schinzia alni, som lever i knoller på orerøttene. Disse tar opp nitrogen fra lufta. Den rike tilgangen på nitrogen gjør at ora kan tillate seg å felle grønne blader. Slik øker næringsinnholdet i skog med oretrær.

Utbredelse

Utbredelsen til gråor i vid betydning:
     Alnus incana subsp. tenuifolia
     Alnus incana subsp. rugosa
     Alnus incana subsp. incana
     Alnus incana subsp. hirsuta

Gråor finnes i Nord- og Øst-Europa og i Kaukasus. I Norge vokser gråor vilt over nesten hele landet. Gråor vokser gjerne på flommarker og i fuktige lier, og helst på leirgrunn. Den er hardfør og tåler godt frost. Gråora er rask til å etablere seg på nye flater, som på rasmark. Treet vokser raskt, men det blir ikke særlig gammelt, ofte bare 40 år, men kan også bli opptil 200 år.

I Sibir, Øst-Asia og Nord-Amerika finnes nærstående former som enten regnes som underarter av gråor, eller som egne arter.

Underarter og varieteter

Skoggråor (Alnus incana subsp. incana) er den vanligste underarten i Norge. Den finnes i hele landet, unntatt ytterst på kysten, men er vanligst i lavlandet.

Kolagråor (Alnus incana subsp. kolaensis) er en underart som har en mer nordøstlig utbredelse, og er vanlig i fjellskogen nord i Norge og Finland. Den er en busk, og barken dens er brun eller rødbrun. Både knoppene og kvistene er snaue uten hår. Bladplaten blir inntil 5 cm lang, og er rund med svake lapper, og fint tannet. Spissen er butt og bladbunnen er rund eller svakt hjerte-innsnevret mot den rød-gule bladstilken. Bladene er grønne både oppå og under, og nervene er litt lysere gulgrønne.

Sølvgråor (Alnus incana var. argentata) er en varietet av gråor, og vokser i Sverige bare helt innerst i Bottenviken (Tornedalen). Videre vokser den langs hele vestkysten av Finland og nedover i sørlige Finland. Bladet er mørk grønt og tett besatt med sølvgrå hår på oversiden. Det er ganske grovt tannet og nervene oppå er litt nedfuret i bladplaten.

Mellomformer av underartene er vanlige.

Bruk

Veden er løs og lett. Ettersom den er lett er brennverdien tilsvarende lav, omtrent som for gran, men tørr gråorved har den fordelen at den gir lite røyk og lite gnister.

Under andre verdenskrig ble gråor sterkt etterspurt som brensel i gassgeneratorer, som også ble brukt til framdrift av biler.

Å putte blader fra svart- eller gråor i skoene skal lindre sprukken hud og forebygge gnagsår, ifølge et gammelt kjerringråd, samt hjelpe mot svettelukt om man legger bladene i skoene over natt.

Galleri

• 
  Stamme
• 
  Knopp
• 
  Hannrakler
• 
  Hunnrakler
• 
  Blad
• 
  Ved

Litteratur

• Alan Michell: Trær i skog og hage. Oslo 1977. ISBN 82-10-01282-7 * Johannes Lid: Norsk flora. Oslo 2004 ISBN 82-521-6029-8
• Knut Fægri: Norges Planter Oslo 1958
• Knut Skinnemoen: Skogskjøtsel Oslo 1968
• Lid, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
• Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker

• (en) gråor i Encyclopedia of Life
• (en) gråor i Global Biodiversity Information Facility
• (no) gråor hos Artsdatabanken
• (sv) gråor hos Dyntaxa
• (en) gråor hos ITIS
• (en) gråor hos NCBI
• (en) gråor hos Panarctic Flora
• (en) gråor hos The International Plant Names Index
• (en) gråor hos Tropicos
• (en) Kategori:Alnus incana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Alnus incana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons