Kokoskrabbe

Kokoskrabben er det største landlevende leddyret på jorda. Den lever på øyer i Det indiske hav og Stillehavet, og har fått navnet fordi klørne er så kraftige at den kan åpne skallet på ei kokosnøtt. Tross navnet er den ikke en ekte krabbe, men egentlig nærmere beslektet med eremittkrepsene.

Kokoskrabbe
Nomenklatur
Birgus latro Linnaeus, 1767
Populærnavn
kokoskrabbe, palmetjuv, kokosnøttkrabbe
Hører til
landlevende eremittkrepser, trollkreps, tifotkrepser
Økologi
Habitat:		i tidlig liv hav, senere landlevende
Utbredelse:

Kokoskrabben blir også kalla palmetjuv. "Palme"-delen av namnet er på grunn av at den klatrer i palmer for å unnslippe rovdyr og spise frukt fra trærne, mens "tjuv"-delen refererer til vanen den har for å stjele blanke ting fra mennesker. En har blant annet observert dem bærende på kokekar, kniver, primuser og whiskeyflasker.

Kjennetegn

Kokoskrabben veier opp til 4 kg, kan oppnå kroppslengder på 40 cm og et spenn på rundt en meter fra bein til bein. Det har blitt rapportert størrelser på opp til 17 kg og 1 meter lang kropp, men disse er ikke bekrefta. Hanner er større enn hunner.

Til forskjell fra de nære slektningene eremittkrepsene har voksne individer hardt skall på ryggen og rundt bakkroppen. Unge kokoskrabber er myke og sårbare, og bor i sneglehus eller kokosnøttskall.

De yngste stadiene til arten lever i havet, men voksne individer kan ikke svømme og vil drukne i vann. Gjellene de har på gangbeina er bare rester fra stamformer som har levd i vann, og har i dag ingen funksjon. De tar i stedet inn luft med såkalte brankiostegale lunger – et utviklingsmessig stadium mellom gjeller og lunger. Dette pusteorganet ligger i kammer bak på forkroppen og inneholder vev som likner det man finner i andre krepsdyrgjeller. Forskjellen er at de er tilpasset til å ta opp oksygenet fra lufta i stedet for fra vann. De er likevel framleis avhengige av vann for å fungere.

Kroppen er, som hos andre tifotkrepser, delt inn i en frampart (cephalothorax) og en bakpart (abdomen). Det første beinparet er omdannet til massive klør som blant annet blir brukt til å åpne kokosnøtter. Med disse kan de også løfte gjenstander på opp til 29 kg. De neste to parene er store og kraftige gangbein som gjør at dyret kan klatre vertikalt opp i opp til 6 meter høye trær, ofte kokospalmer. Det fjerde beinparet er mindre og børsteformet. Det blir brukt av yngre individer til å holde på sneglehuset/kokosnøttskallet, eldre bruker det til å gå med og til å skvette vann på gjellene. Det femte beinparet blir som regel holdt i gjellekammeret, og brukes til å holde gjellene rene.

Levesett

Kokoskrabben er hovedsakelig nattaktiv.

Føde

Kokoskrabben er en alteter. Hoveddelen av kostholdet er frukt, både frukt og råtnende, som den stundom plukker rett fra treet. Som navnet tilsier spiser den også kokosnøtter, som den åpner med klørne sine. I tillegg eter den lauv, egg, åtsel og skall fra andre dyr; sistnevnte trolig for å få i seg kalsium.

Den jakter også på dyr som ikke er raske nok til å slippe unna, for eksempel nyutklekkede skilpaddeunger. En har dessuten observert et tilfelle hvor en kokoskrabbe har jaktet på og drept en polynesiarotte (Rattus exulans).

Man trodde lenge at kokoskrabben var i stand til å klatre opp i palmer for å klippe ned kokosnøtter og slik få dem til å falle ned på bakken. Den tyske biologen Holger Rumpf hevder derimot at dyret ikke er intelligent nok til dette, og mener myten kommer av at dyr tilfeldigvis har fått nøtter til å løsne når de har prøvd å kutte hull i dem og spise dem i treet.

Levested

Kokoskrabber lever nesten utelukkende på land, og har blitt funnet opptil 6 km fra havet. De bor alene i underjordiske hi eller klippehuler, avhengig av terrenget. Hiene graver de selv i sand eller løs jord. Om dagen holder de seg skjult og stenger seg inne her for å beskytte seg mot rovdyr og redusere vanntap. I områder med store mengder kokoskrabber hender det at noen kommer ut om dagen, kanskje for å få en fordel i jakt etter føde. I fuktig vær kommer de også stundom ut, siden dette tillater dem å puste lettere.

Formering

Paringstida til kokoskrabben er fra mai til september, med et høydepunkt i juli og august. I denne perioden kjemper kjønnene mot hverandre, hannen tvinger hunnen på rygg og parer seg med hunnen i løpet av et kvarter. Kort etter bærer hunnen de befruktede eggene ned i fjæra og legger dem under vann. Hunnen er nøye med å ikke bli revet med av bølgene, siden hunnen ikke kan svømme.

Larvene lever planktonisk og de yngste individene lever i vann. Bare et lite mindretall lever lenge nok til å vandre opp på land.

Eksterne lenker

• (en) Kokoskrabbe – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Kokoskrabbe i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Kokoskrabbe hos Artsdatabanken
• (en) Kokoskrabbe hos Fossilworks
• (en) Kokoskrabbe hos ITIS
• (en) Kokoskrabbe hos NCBI
• (en) Kategori:Birgus latro – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Birgus latro – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Birgus latro – detaljert informasjon på Wikispecies
• Kokoskrabbe-galleri på the ARKive