Åpne hovedmenyen
Kokand-khanatets flagg
Kokand-khanatets område ca. 1850

Kokand-khanatet (farsi: خانات خوقند; usbekisk: Qo'qon Xonligi) var en stat i Sentral-Asia der eksisterte fra 1709 til 1876 og var beliggende i det senere Kirgisistan, østlige Usbekistan og Tadsjikistan samt sørøstlige Kasakhstan. Både navnet på byen og på khanatet staves ofte Khoqand.

HistorieRediger

 
Khanens palass i Kokand.

Kokand-khanatet ble opprettet i 1709, da Shaybanide-emiren Shahrukh av Minglar, en usbeker, erklærte uavhengighet fra Bukhara-khanatet og lot opprette en statsdannelse i den østlige del av Ferganadalen. Han lot oppføre et citadell som sitt hovedsete i byen Kokand og innledet dermed den nye stats dannelse.

Hans sønn Abd al-Karim og barnebarn Narbuta Beg udvidet citadellet. Imidlertid var både Abd al-Karim og Narbuta Beg tvungne til å underkaste seg en stilling som protektorat under og betale tribult til Qing-dynastiet i Kina mellom 1774 og 1798.

Khaner i Kokand (1709-1876)Rediger

 
Grenser for Russlands territorier Khiva, Bukhara og Kokand i tiden 1902-1903.

Eksterne lenkerRediger