Knut Møyen

Knut Møyen
KnutMoyen.jpg
Født19. januar 1907[1]Rediger på Wikidata
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Død20. mars 1984[1] (77 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Ullern kirkegårdRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, Deltagermedaljen, St. Olavsmedaljen med ekegrenRediger på Wikidata

Knut Ole Foss Møyen (født 19. januar 1907Nordstrand i Aker, død 18. mars 1984 i Oslo) var en norsk motstandsmann og leder av Milorg under andre verdenskrig.

Tidlige årRediger

Møyen tok examen artium på Hegdehaugen skole, Oslo i 1927, ble cand. oecon.[2] i 1930 ved Universitetet i Oslo. Han tok eksamen ved Oslo kommunale Handelsskole i 1931, senere reklameskole ved Oslo Børs 1931 og militære kurs. Han arbeidet som statistiker ved Lilleborg fabrikker i perioden 19321936 og som disponent i Kringkastingens programblad Hallo-Hallo 19361941.

Møyen var idrettsmann og oppnådde mange premier i blant annet friidrett og terrengløp. Gjennom idretten var han formann i Studentenes idrettsklubb og formann i Norske Studenters Idrettsforbund i årene 19391946. Han var videre styremedlem i Nordiska Akademiska Idrottskomitteen. I 1934 ble han nummer 3 i Birkebeinerrennet.

Møyen giftet seg i 1939 med Else-Marie «Lulle» Holmesland (19131994). De fikk to barn.

KrigsåreneRediger

Felttoget i Norge i 1940Rediger

I 1939 startet han Studentenes frivillige militæropplæring[2] og var i kaptein Haakon Harlems skikompani, Sørkedalen kompani i Nordmarka i begynnelsen av 1940.

I MilorgRediger

Han organiserte motstandsarbeid blant studenter ved Universitetet i Oslo og gjenoppbygget og organiserte motstandsgruppene på Østlandet.[2][3] Han ble sjef for Milorg og etablerte kontakt med regjeringen i London og norske agenter i Storbritannia.

Sommeren 1942 ble Milorg i Drammen rullet opp av Gestapo, etter Torbjørn Gützler Gulbrandsen hadde blitt arrestert og samarbeidet med Gestapo.[4] Møyen og hans «ordonnans», Erling Lorentzen, ble nesten tatt, men Møyen klarte å flykte til Sverige[2] og derfra videre til London. Da han gikk i dekning var det vel 20 000 mann i Milorg. Hans «skygge» og stedfortreder Jens Christian Hauge overtok da som leder.

I StorbritanniaRediger

Møyen tjenestegjorde i Forsvarets Overkommando (FO VI) og fikk militær opplæring i England. Han var distriktspesialist i Forsvarets Overkommando, London 19421943 og hadde aktiv militærtjeneste i norske og britiske avdelinger 19431945. I 1944 ble han sluppet i fallskjerm over Norge og var distriktssjef for HS distr. 143, Vestoppland med Valdres 1945.[5]

Senere livRediger

Etter andre verdenskrig var han disponent i Splitkeinfabrikken og byråsjef i Handelsdepartementet/Direktorat for Økonomisk Forsvarsberedskap.

Knut Møyen skrev en omfattende avhandling om Djengis Khan: «Djengis Khan og Det mongolske verdensrike» i Norsk Militært Tidsskrift nr. 8, 9 og 10 1974

UtmerkelserRediger

Møyen ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[6], Deltagermedaljen med rosett og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Utmerkelser
 
St. Olavsmedaljen med ekegren
 
Deltakermedaljen med rosett
 
King's Medal for Courage in the Cause of Freedom

Videre fikk han Norske Studenters Idrettsforbunds hederstegn i gull og Sveriges Akademiska Idrottsforbunds hederstegn. Han ble også hedret med studentidrettsutmerkelsen «Kommandør av Den gyldne Morgenstjerne».

MinneRediger

En bauta til minne om Møyen ble i 1989 avduket av Kong Olav V. Bautaen er uført av billedhugger Nils Aas og står ved studenthytta i Nordmarka, Oslo. Et fjell, Møyenknatten, 1422 moh. i Dronning Mauds Land, Maudheimvidda i Antarktis er oppkalt etter ham.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, 22. okt. 2017, https://nbl.snl.no/Knut_M%C3%B8yen
  2. ^ a b c d Østlund, Jan Helge (1997). Krigen på Ringerike. [Hønefoss]: Kolltopp. ISBN 8299381010. 
  3. ^ Hauge, Jens Chr. (1985). Milorg under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: [J. C. Hauge]. 
  4. ^ Pryser, Tore (2010). Svik og gråsoner. Spartacus Forlag. s. 136–137. 
  5. ^ Moland, Arnfinn (1991). Milorg 1941-43: fremvekst, ledelse og organisasjon. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8299102693. 
  6. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 202. ISBN 8250421906. 

LitteraturRediger

  • Norsk biografisk leksikon; bd 6
  • Hefte ved avdukningen av minnesmerket over Knut Møyen f. 10.01.07- død 18.03.84, september 1989.
  • Arnfinn Moland: Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv, Orion Forlag, Oslo 2004, ISBN 82-458-0668-4.
  • Aftenposten, Lørdag morgen, 8. mai 1971, side 11.