Knut Hjeltnes (arkitekt)

norsk arkitekt
For diskoskasteren og kulestøteren med samme navn, se Knut Hjeltnes.

Knut Hjeltnes (født 6. mars 1961 i Ås i Akershus) er en norsk arkitekt med egen praksis ved Majorstuen i Oslo som arbeider i en fri modernistisk stil. Hjeltnes er også ansatt som professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo og har vunnet flere arkitektpriser.

Knut Hjeltnes
Født6. mars 1961 (62 år)
Ås, Akershus
Beskjeftigelse Arkitekt, professorRediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
UtmerkelserTreprisen (2004)

Hjeltnes studerte arkitektur ved Norges tekniske høgskole (NTH) fra 1980 til 1986, og arbeidet deretter hos arkitektene Frithjof Stoud Platou, 4B Arkitekter og Kristin Jarmund. Han arbeidet deretter som lærer ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) fra 1988, hvor han senere også ble førsteamanuensis og professor (fra 2003).

Han har blant annet blitt tildelt Sundts premie to ganger, henholdsvis for perioden 1993–1994 og 1999–2000, samt både Treprisen og Murverksprisen i september 2004.[1] Hjeltnes har også blitt tildelt Norsk Forms pris til unge formgivere i 1993 samt Houens fonds diplom sammen med Haga & Grov og Ivar Egge i 2000.

Utvalgt virkeRediger

  • Enebolig i Måltrostveien 13b i Oslo, oppført i pusset Leca (1989).
  • Tilbygg til sveitserhus i Tonsenveien 25 i Oslo (1994).
  • Enebolig i Dronninghavnveien 5a på Bygdøy i Oslo (2000).
  • Boligblokk i Bekkelagsveien 9b i Oslo (2000). Med denne nominert til «European Mies van der Rohe Award» i 2001.
  • Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen i Dale i Sunnfjord sammen med Haga & Grov og Ivar Egge (2000).
  • Enebolig i Skogveien i Bærum i 2003.
  • Enebolig på Rykkinn i Bærum i 2004.
  • Kårbolig på Rennesøy i Rogaland i 2005.
  • Enebolig i Øvre Smestadvei i Oslo i 2007.
  • Enebolig i Holmsåsen i Oslo i 2009.
  • Linge fergekai, Sunnmøre i 2010.

ReferanserRediger

  1. ^ Aftenposten.no – Leker seg med tegl og treverk (Av Caroline Korsvoll. Publisert 24. februar 2005, besøkt 13. mai 2010)

LitteraturRediger

  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 339. ISBN 978-82-7935-197-9. 

Eksterne lenkerRediger