Knut Baardset
Knut Baardset (født 18. februar 1938 på Bårdset i Aure, død 13. august 2020[3] i Aure), også kjent som «Gass-Knut» og «Mr. Tjeldbergodden», var en norsk lokalpolitiker for Høyre som var ordfører i Aure fra 1985 til 2006.[4] Han ble dermed den lengstsittende ordføreren i Aures historie, med hele 21 år i ordførervervet.[5] Han er kanskje mest kjent for arbeidet med ilandføring og utbygging av Tjeldbergodden industrianlegg på Aure, og med bro-infrastrukturen som binder Aure kommune sammen.
| Knut Baardset | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. feb. 1938 | ||
| Død | 13. aug. 2020[1][2] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (2006) | ||
| Aures ordfører | |||
| 1985–2006 | |||
| Forgjenger | Lars F. Berg | ||
| Etterfølger | Hans Lauritzen | ||
| Kommunestyremedlem, Aure | |||
| 1975–1979 | |||
| 1983–2011 | |||
Bakgrunn rediger
Baardset vokste opp på Bårdset i Foldfjorden på Ertvågsøya i Aure kommune.
Politisk virke rediger
Han ble første gang valgt inn i Aure kommunestyre i 1975, som representant for Aure Høyre – et lokallag som distriktslege Bodolf Hareide nylig hadde startet. Da Baardset på nytt ble valgt inn i kommunestyret i 1983 ble han etter kort tid den nye frontfiguren i lokalpartiet, ettersom distrikslege Hareide hadde flyttet fra Aure da han i 1981 ble ansatt i Statens institutt for folkehelse i Oslo. De borgerlige i Aure inngikk i 1983 en avtale om å dele ordførerposten i to den kommende kommunestyreperioden, slik at veteranen Lars F. Berg fra Venstre – som også hadde vært ordfører i perioden 1975–1979 – skulle sitte som ordfører fra 1983 til 1985, hvoretter Høyres Baardset skulle overta som ordfører fra høsten 1985 fram til valget høsten 1987. Denne delingen av ordførervervet var en vanlig taktikk blant de borgerlige i Aure kommune for å få en borgerlig enighet og var gjordt tidligere, både i 1971 og 1955.
Baardset overtok som ordfører i 1985. Etter valget i 1987 inngikk de borgerlige en ny avtale om å dele opp ordførervervet den kommende fireårsperioden. Baardset fortsatte som ordfører i to år til, med Kiplesund som varaordfører. Den borgerlige avtalen fra 1987 ble imidlertid opphevet i 1989, og Baardset fortsatte som ordfører for to nye år. Endringen midtveis i avtaleperioden skyldtes den pågående kampen om ilandføringa til Tjeldbergodden industrianlegg. Etter kommunestyrevalget i 1991 fikk Knut Baardsets kandidatur til ordførervervet støtte ikke bare fra de borgerlige partiene, men også fra Aure Arbeiderparti under ledelse av gruppeleder Per Havnvik, med andre ord så ga et enstemmig kommunestyre sin støtte til Baardset.
Ved valget i 1995 hadde Baardset sittet som ordfører i 10 år, en fersk Senterparti-gruppe og den nye borgerlige gruppa under ledelse av Kristelig Folkeparti sin Reidar Lie gikk i opposisjon til Tjeldbergodden og på grunn av den mer merkbare opposisjonen til Tjeldbergodden sin industri blandt de andre borgerlige, gikk heller Baardset og Aure Høyre inn for ett valgteknisk samarbeid med Havnvik sitt Aure AP og stilte Helen Skogan som varaordførerkandidat. På grunn av Høyre og Arbeiderpartiet sin enighet om spesielt industrien på Tjeldbergodden fungerte dette samarbeidet i to perioder fra 1991 til 1999 med ledertrioen Baardset, Skogan og Havnvik.
Da han ikke søkte gjenvalg til en ny periode i 2011 ble han den i Aures moderne historie som har sittet lengst i kommunestyret med hele 32 år og den andre som har vært valgt inn til en niende periode i Aure. Den første som var valgt til en niende periode var Konrad Strømmen som satt 1925-1940 da periodene var på 3 år, og 1945-1959 i tilsammen 29 år.
Tjeldbergodden rediger
I kampen for ilandføring av Heidrungassen ved Tjeldbergodden og utbyggingen av industrianlegget på Kjørsvikbugen i Aure, er han kjent som ordføreren som aldri ga opp ideen om at ilandføringa skulle skje nettopp i Aure Kommune og ikke i Trøndelag eller ved Storvika utenfor Molde som mange mente på den tida. Per Havnvik først i opposisjon til Baardset, men senere i Arbeiderparti-Høyre samarbeid på 90-tallet sa en gang at Knut Baardset hadde en innstilling de andre ikke hadde, når andre folk sa "om vi får ilandføring ved Tjeldbergodden" sa den uredde ordføreren "når vi får ilandføring ved Tjeldbergodden".
Brusambanda i Aure rediger
Baardset var en pådriver for å knytte Aure kommune – som består av mange forskjellige øyer og lokalsamfunn – sammen ved hjelp av fastlandsforbindelser, det vil si broer.
Andre verv rediger
Han var Møre og Romsdal Høyres vararepresentant nummer 2 på Stortinget fra 1993 til 1997.[6]
Æresbevisninger rediger
- 2006: Kongens fortjenstmedalje i gull[7]
- 1999: Årets aurgjelding 1999[8]
Referanser rediger
- ^ bertelsen.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aure.kommune.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Minneside for Knut Baardset». bertelsen.vareminnesider.no. Besøkt 14. august 2020.
- ^ 'https://hoyre.no/personprofiler/k/b/knut-baardset/[død lenke].
- ^ «- Du er ikke i nærheten av sannheten, Aukan!». www.tk.no (norsk). 22. januar 2020. Besøkt 8. mars 2020.
- ^ «Biografi: Baardset, Knut». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 19. september 2020.
- ^ Kongens gull til høvding Knut, Nordvestnytt, 6. april 2006.
- ^ «Årets aurgjelding». Tidens Krav (norsk). 26. juli 2019. Besøkt 26. april 2022.