Klosterpion (Paeonia officinalis) er en pionart.

Klosterpion
Nomenklatur
Paeonia officinalis
L.
Populærnavn
klosterpion,
bondepion
Hører til
pionslekta,
Saxifragales,
egentlige tofrøbladete planter
Økologi
Habitat: kratt og enger
Utbredelse: Sør-Europa

Den er en opptil 35 cm høy, flerårig urt med mange stengler. Bladene har 17–30 småblad som er grønne på oversiden og blågrønne under. De røde blomstene sitter enkeltvis og endestilte; de er svært store, 7–13 cm i diameter. Frukten er 2–3 hårete belgkapsler.

Planten vokser i enger og kratt. I Alpenes sørskråning forekommer den i submediterran skog sammen med blant annet mannaask, vårkornell, buskvikke, europahumlebøk, duneik og legefirtann. Arten er utbredt i Sør-Europa fra Portugal østover til Romania.

Klosterpion var allerede i antikken en viktig medisinplante, og i middelalderen begynte man å plante den som prydplante. De dyrkede kultivarene kalles bondepion (ukorrekt vitenskapelig navn Paeonia × festiva) og har som regel fylte blomster. Denne hageplanten er svært hardfør og kan plantes helt nord til Finnmark.

Galleri rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger