Klikktabell

En klikktabell eller knepptabell er en oversikt som forutsier banen til et prosjektil, og brukes til å kompensere for fysiske effekter på prosjektilet slik at sannsynligheten for å treffe målet økes. Klikktabeller brukes til jakt, skytesport og militær bruk. Korreksjoner i klikktabeller gis i forhold til en innskyting, og er som regel angitt i vinkelmål med enhet enten i milliradianer (mrad) eller bueminutter (moa). Tabellene genereres vanligvis ved hjelp av dataprogrammer bygget på matematiske funksjoner. Antall innputtvariabler i ballistisk kalkulator kan noen ganger variere avhengig av hvilken kalkulator som brukes, eller brukeren kan selv velge å kun benytte enkelte variabler.

Eksempel på en klikktabell for en viss 7,62 × 51 mm NATO ladning. Kulefall og vindavdrift er vist både i milliradianer (mrad) og bueminutter (moa).

For eksempel kan en svært enkel klikktabell lages ved å angi klikkverdi på siktene (i mrad eller moa), avstand for innskyting, forskjellige målavstander, utgangshastighet, kaliber, ballistisk koeffisient og kulevekt. Noen av de fysiske effektene som spiller en rolle i utregning av banen er tyngdekraften, prosjektilets spinn, vind, temperatur, lufttrykk og luftfuktighet. Mer avanserte tabeller kan ta hensyn til flere av disse variablene for å gi en mer nøyaktig prediksjon av kulebanen, noe som blir stadig viktigere dess lengre hold.^{[trenger referanse]} Noen av disse variablene kan derimot ha en ubetydelig effekt på kortere avstander.

Utforming

Det er mange måter å utforme en klikktabell på, men det er ofte ønskelig at den er oversiktlig, rask og enkelt å bruke. Ved krav til høy presisjon på lange avstander må det tas hensyn til flere variabler, hvilket kan gjøre klikktabellen mer kompleks.

Hovedfaktorer

Noen av de viktigste faktorene for utstyr, ammunisjon og atmosfæriske forhold som påvirker klikktabellen er listet opp under.

Innskytingsavstand

Illustrasjon av en rifle som viser den rettlinjede siktelinjen og den kurvede kulebanen. Det er her brukt topunkts-innskyting.

Innskyting vil si at man prøveskyter et våpen på en kjent avstand for å sjekke at man treffer der siktene peker. Dersom man ikke treffer målet er ikke våpenet innskutt, og man må justere siktene. Når siktene er innstilt på den kjente avstanden benyttes dette som et referansepunkt for å lage klikktabell.

Siden siktelinjen er en rett linje og kulebanen en kurve med form som en parabel er det hovedsakelig to måter å skyte inn på, ettpunkts- eller topunkts-innskyting:

• Ettpunkts-innskyting vil si at kulen bare når siktelinje en gang, og deretter går under siktelinjen igjen. Denne typen innskyting brukes som regel på presisjonsvåpen for lange hold, og det skytes da typisk inn på 100 meter. Fordelen med dette er at man bare trenger å justere siktene oppover for å treffe presist både på kortere og lengre hold.
• Topunkts-innskyting vil si at kulebanen krysser siktelinjen to ganger. Kulebanen vil da først under siktelinjen, deretter gå over siktelinjen en stund, før den til slutt krysser siktelinjen en andre gang på vei nedover. Fordelen med en slik metode er at man man kan skyte noenlunde presist over flere avstander uten å justere siktene, altså mindre justering av siktene på bekostning av presisjon. Denne metoden er mye brukt til jakt og feltskyting med rifle.

Utgangshastighet

En optisk skytekronograf brukt til å måle utgangshastighet.

Utgangshastighet er hastigheten til prosjektilet idet det forlater munningen, og har mye å si for skuddvidde og prosjektilbanens form. Utgangshastigheten er hovedsakelig avhengig av prosjektilvekt, pipelengde og kruttgassenes trykk. Lettere kule gir høyere utgangshastighet, mens lengre pipe gir høyere utgangshastighet såfremt kruttgassene fortsatt yter trykk hele løpslengden. Kruttgassenes trykk er avhengig av mengde krutt og kruttets brennhastighet. Kruttets temperatur spiller også inn ved at høyere temperatur vil gi høyere brennhastighet, og dermed større utgangshastighet. Man prøver ofte å velge en kruttype som er trygg og passer bra med kaliber, kulevekt og pipelengde. Saktebrennende krutt passer generelt bedre med tunge kuler og lange piper, mens hurtigbrennende krutt generelt passer bedre med lette kuler og korte piper. Gitt tilsvarende ammunisjon avtar utgangshastigheten gradvis med løpets levetid grunnet dårligere tetting av kruttgassene. En militær standard for når en 5,56 NATO-riflepipe er utslitt er når utgangshastigheten har blitt redusert med ca. 60 m/s.

En elektronisk skytekronograf brukes vanligvis for å bestemme utgangshastigheten. Avstand til kronografen kan påvirke målingen av utgangshastigheten en del. Ifølge Applied Ballistics kan en feil på 10 ft/s (ca. 3 m/s) i utgangshastighet føre til feil i beregnet kulefall på over 12 cm på 900 meter. Dersom man ikke har kronograf, men derimot har sikker kjennskap til prosjektilets ballistiske koeffisient, så kan man beregne utgangshastigheten ved å observere kulefall (for eksempel 30 cm på 300 meter), og derifra beregne utgangshastigheten.

Luft- og kruttemperatur

Lufttemperatur påvirker først og fremst kruttets temperatur, og dermed kruttets brennhastighet og utgangshastigheten. Temperaturen i klikktabellen bør være lik temperaturen man forventer å skyte i. Til en enkel tabell for korte hold på sommerstid i Norge kan man for eksempel velge å lage en enkelt tabell med 15 °C som temperatur. For bedre prediksjon av kulebanen kan man lage flere klikktabeller for forskjellige temperaturer, og lengden på temperaturintervallene i grader celsius kan velges basert på avstand til målet og kravet til presisjon.

Lufttemperatur har også noe påvirkning på kulebanen ved at varmere luft gir mindre luftmotstand. og dermed høyere effektiv ballistisk koeffisient.

Kulevekt og ballistisk koeffisient

Hastigheten til prosjektilet er størst idet det forlater munningen, og vil deretter minke grunnet luftmotstand. Ved å vite utgangshastigheten, kulevekten og luftmotstanden kan man regne seg ut til hastigheten prosjektilet vil ha gjennom prosjektilbanen, og dermed kunne regne seg frem til kulefall på ulike avstander. Til dette brukes den ballistiske koeffisienten (BC) som sier noe om luftmotstanden sammenlignet med et referanseprosjektil, og for rifler brukes som oftest G1- eller G7-modellen. Større luftmotstand gir mer kulefall og vindavdrift.

BC-en varierer med prosjektilets hastighet, og det er derfor flere måter man kan oppgi for eksempel et bestemt prosjektil sin G1 BC på. Det vanligste er å benytte en gjennomsnittsverdi over hastighetene man forventer kulen å ha i løpet av flytiden frem til målet. G1-gjennomsnittsverdi kan regnes ut på flere måter, for eksempel med følgende matematiske formel, hvor $x$ angir målavstanden (i meter) og $v_{x}$ angir hastigheten ved målet (i meter per sekund):

${\text{G1}}={\frac {0.0052834\cdot x}{{\sqrt {v_{0}}}-{\sqrt {v_{x}}}}}$

Fra denne formelen vil for eksempel et prosjektil med utgangshastighet $v_{0}={\text{900 m/s}}$ og hastighet på avstand 350 meter målt til $v_{350}={\text{500 m/s}}$ ha en gjennomsnittlig G1 BC på $(0.0052834\cdot 350)/({\sqrt {900}}-{\sqrt {500}})=0.242$

Noen produsenter (f.eks. Sierra) oppgir istedenfor forskjellige BC-er avhengig av hastighet.

• 
  G1-formet standardprosjektil. Alle mål er i forhold til diamteren som er 1.
• 
  G7-formet standardprosjektil. Alle mål er i forhold til diamteren som er 1.
• 
  Vindavdrift for riflekuler med forskjellige G1 BC-er, alle avfyrt med utgangshastighet 900 m/s i 4,5 m/s sidevind.
• 
  Energi for 9,1 grams (140 grain) riflekuler med forskjellige G1 BC-er, alle avfyrt med 900 m/s utgangshastighet.

Siktehøyde

Siktehøyde er hvor høyt siktet er montert over løpets kjernelinje (senter av løpets akse til senter av siktemiddelets akse) angitt i millimeter, centimeter eller tommer, og har en del å si for klikktabellen på korte hold. Stor siktehøyde fører til at man må justere siktemidlene mer for presis skyting på korte hold, mens lav siktehøyde vil kreve mindre justering i disse situasjonene. Forskjellen jevner seg ut dess lengre skyteavstanden er.

Lufttrykk

Lufttrykket har svært mye å si for luftmotstanden til prosjektilet, og varierer med vær og høyden over havet. SI-enheten for lufttrykk er pascal (Pa), og til skyting brukes ofte hektopascal (hPa, som tilsvarer millibar). Trykk kan angis absolutt (i forhold til vakuum) eller relativt (ofte i forhold til trykket ved havnivå, se undertrykk). Når man lager klikktabell må man derfor være obs på å ikke blande de to begrepene absolutt og relativt trykk sammen, siden det kan føre til store avvik.

• Et manometer (trykkmåler) gir som regel absolutt trykk, og da må den ballistiske kalkulatoren settes opp til å ta absolutt trykk som inndata. Høyde over havet trenger da ikke å angis.
• Dersom man benytter lufttrykk fra værmeldinger er disse som regel oppgitt ved havnivå, og for å beregne lufttrykket der man befinner seg må man da i tillegg vite høyden man befinner seg på over havet. Den ballistiske kalkulatoren settes da opp til å ta relativt trykk som inndata, og man må angi både trykket på værmeldingen og høyden man befinner seg på over havet.

Hvis man hverken har tilgang til trykkmåler eller værmeldinger, men vet hvilken høyde man befinner seg på over havet, så kan man bruke noen tommelfingerregler. Lufttrykk ved havnivå grovt sett rundt 1000 hPa, som gir omtrentlig:^{[trenger referanse]}

• 1020 hPa for godt vær
• 1000 hPa for grått vær
• 980 hPa for veldig dårlig vær

Lufttrykket avtar raskt med høyden, og en tommelfingerregel er å trekke fra 1 hPa per 8 m høyde over havet. Skyter man 400 meter over havet kan man da ut ifra denne tommelfingerregelen trekke fra 400/8 = 50 hPa, er man 1200 meter over havet kan man trekke fra 150 hPa.

Noen eldre enheter for lufttrykk er millimeter kvikksølv (mmHg) eller tommer kvikksølv (inHg). Man kan da regne om ved at 1000 hPa tilsvarer 750,061683 mmHg.

Vind

Vind både hos skytteren, underveis og ved målet påvirker kulebanen, og det må tas hensyn til vindens styrke (i meter per sekund) og retning (i grader eller klokkeindeling). De fleste klikktabeller viser minimum korreksjon for vind som kommer 90° fra siden («full effekt»). Vind som kommer skrått på kulebanen vil ha mindre effekt, og det er flere metoder for å avgjøre «effektiviteten» til vinden.

Avdriften varierer lineært med vindstyrken, altså vil vindavdriften ved vindstyrke 2 m/s være dobbelt som stor som vindavdriften ved 1 m/s, osv. Noen klikktabeller oppgir derfor bare en vindhastighet, mens andre oppgir flere. For eksempel vil en klikktabell som oppgir vindhastighetene 2, 4 og 6 m/s gjøre at man enkelt kan interpolere mellom de fleste vindhastighetene hvor det er hensiktsmessig å skyte presisjonsild. Bedømmes vinden til 1 m/s kan man da justere seg til halvparten av verdien oppgitt for 2 m/s. Er vinden 3 m/s kan man justere seg midt i mellom de oppgitte verdiene for 2 og 4 m/s.

Vind fra siden kan også ha påvirkning på høyden til kulebanen ved at det roterende prosjektilet «klatrer» i vinden, et fenomen som er kjent i benkeskyting.

Styrke og retning hos skytteren kan måles med vindmåler (anemometer), mens man ofte må gjette på vindstyrken og retning underveis og ved målet. Vindstyrken og retning både hos skytteren, underveis og ved målet kan anslås ved å se på oppførselen til vegetasjon eller studere hildring (mirage). Hildring sees enklere med kikkert med høy forstørrelse. Gress kan være en god indikator fra 0,5 til 2 m/s, mens løvtrær kan være gode indikatorer mellom 1 til 5 m/s. For høye vindhastigheter er det vanskelig å bedømme hastighet både ved bruk av vegetasjon og hildring.

• 
  Håndholdt anemometer (vindmåler).
• 
  Indeling med vindklokke er en metode for å bestemme vindretning.

Andre faktorer

• Kanting av sikte kan gi alt fra små til store feil avhengig av hvor mye siktet kantes, og avstanden det skytes på. Det er ikke uvanlig at skytteren kanter siktet noen få grader feil uten å merke det. Noen ganger vil skytteren også kante våpenet med vilje på grunn av en hindring, for eksempel 45 eller 90 grader, noe som vil ha stort utslag på kulebanen.
• Skyting i opp- eller nedoverbakke gir annen ballistikk ettersom kulebanen får en annen retning i forhold til tyngdekraften.
• Sollys kan gi hildring («mirage») som «løfter» bildet av målet slik at man skyter for høyt og bommer. Treffpunktet kan også forandres dersom man skyter med åpne jernsikter, og sollyset treffer siktene slik at lyset brytes forskjellig eller danner skygger.

Ekstra faktorer ved langhold

Faktorene under er ofte neglisjerbare på korte avstander:

Relativ luftfuktighet

Relativ luftfuktighet (RF) oppgis i prosent, og har ofte en neglisjerbar effekt på klikktabeller bortsett fra når det skal skytes på ekstremt lange hold.^{[trenger referanse]} For eksempel benytter JBM Ballistics 0 % som standardverdi, mens DFS kulebanegenerator benytter 79 % som standardverdi. Vanlig luftfuktighet i Norge ligger mellom 50 og 90 prosent. Laveste som er målt i Norge er 4 %, mens den kan komme opp i 100 % i fuktig vær.

Spinndrift

Gyroskopisk drift (også kalt spinndrift) er en effekt forårsaket av kulerotasjonen. De fleste løp har medurs rifling («høyretvist»), som fører til at prosjektilet vil drifte mot høyre. Korreksjon for spinndrift skjer da alltid ved hjelp av ekstra klikk til venstre (motsatt for piper med venstrerifling).

Aerodynamisk hopp

Aerodynamisk hopp (aerodynamic jump) er også en effekt forårsaket av kulerotasjonen. Dersom pipen har høyretvist vil vind fra høyre føre til at kulen «klatrer», og man vil treffe høyere i målet. Vind fra venstre vil føre til at kulen mister høyde, og treffer lavt i målet. Akkurat som for spinndrift vil effekten virke i motsatt retning dersom pipen har venstrerifling. En tommelfingerregel som brukes for feltskyting med rifle i Det frivillige Skyttervesen er å korrigere 1 klikk i høyden per 6 klikk vindkorreksjon.

Coriolis

Corioliskraft forårsakes av jordrotasjonen, og kan deles inn i horisontal og vertikal effekt, hvor den vertikale komponenten også er kalt Eötvös-effekten. Corioliskraften avhenger av breddegrad, skyteretning (himmelretning) og om an befinner seg på nordlige eller sørlige halvkule

Andre faktorer

• Magnuseffekt
• Poissoneffekt

Se også

• Liste over værrekorder
• Ytreballistikk
• Kikkertsikte
• Siktelinje
• Kjernelinje

Eksterne lenker

• Buckmasters.com - How to Read a Ballistics Chart
• Long Range Shooting - Intro to Ballistic Tables - The Loadout Room
• JBM Ballistics, en gratis online ballistisk kalkulator.
• feltskyting.no, en gratis online ballistisk kalkulator.