Klaffetrompet

Klaffetrompet er et messingblåseinstrument utstyrt med klaffer, omtrent som saksofon, klarinett og lignende.

Klaffetrompet. Reid Concert Hall Museum of Instruments i Edinburgh
Klaffetrompet

Klaffetrompet et overgangsinstrument mellom naturtrompet og moderne ventiltrompet. De første forsøkene med å sette klaffer på trompeter stammer fra tidlig på 1700-tallet, men tekniske problemer og endret klangfarge førte til at disse versjonene ikke slo an. Mot slutten av århundret konstruerte trompetisten Anton Weidinger (1766–1852) fra Wien en klaffetrompet som kunne spille kromatisk, og som dermed åpnet for nye uttrykksmuligheter. Omkostningen var en svakere og mindre gjennomtrengende tone – klangen ble gjerne sammenlignet med obo og klarinett.

Joseph Haydn og Johann Nepomuk Hummel skrev hver sin kjente konsert for klaffetrompet. Weidinger brukte klaffetrompet fram mot rundt 1845, men instrumentet forsvant fort ut av bruk da den nye ventiltrompeten kom. Klaffetrompeten ble likevel brukt i østerriksk og italiensk militærmusikk en god stund etter at ventiltrompeten var blitt nær enerådende.

Rundt 50 originale klaffetrompeter oppbevares i ulike muséer.

Klaffehorn er et beslektet instrument med videre mensur. Den fagott-formede ofikleiden er klaffetrompetens bass-variant.

LitteraturRediger

  • Edward Tarr: Die Trompete. Ihre Geschichte von der Antike bis zur Gegenwart. 2. opplag. Schott, Mainz/London/New York/Tokio 1984, ISBN 978-3-7957-2353-8.
  • John Henry van der Meer: Musikinstrumente von der Antike bis zur Gegenwart. Prestel, München 1983, ISBN 978-3-7913-0656-8.