Kjell Fjørtoft

norsk forfatter, journalist, fotograf og dokumentarfilmskaper (1930-2010)
Kjell Fjørtoft
Født5. mars 1930
Tromsø
Død14. mai 2010 (80 år)
Tromsø
Beskjeftigelse Forfatter, fotograf, skribent, dokumentarfilmregissørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Troms fylkeskommunes kulturpris (1983)Rediger på Wikidata

Kjell Fjørtoft (født 5. mars 1930 i Tromsø, død 14. mai 2010[1]) var en norsk sakprosaforfatter, journalist og dokumentarfilmskaper. Flere av hans bøker handler om partisanenes og frontkjempernes rolle under og etter krigen i Norge. Hans mest solgte bok er Spionfamilien fra 1986. Flere av bøkene utfordret deler av offisiell norsk krigshistorie, noe som gjorde ham omstridt.

Liv og virkeRediger

Fjørtoft var ansatt i A/S Rieber & Co.s ishavsrederi i Tromsø fra 1956 til 1959. Etter det arbeidet han som journalist og fotograf i aviser som Lofotposten, Nordlys, Dagbladet og bladet Vi Menn.[2]

Han debuterte som forfatter i 1966 med boka Troms med bankene utenfor. Senere skrev han en rekke bøker om den norske krigshistorien, hvor hans valg av tema – frontkjempere – var svært kontroversielt for mange nordmenn.[3]

Han skrev også bøker om den kalde krigen og hvordan den virket inn på enkeltmennesker og familier i Nord-Norge. Dette gjelder særlig for boken Spionfamilien fra 1986 som skildret historien om spiondømte Selmer Nilsen og familien i Bakfjord. Denne boka ble hans største suksess og gikk i et opplag på 40 000.[4] Fjørtofts historieskrivning lå litt på siden av det etablerte fortellingen om Norge under og etter krigen. Han var opptatt av den dårlige behandlingen som partisanene fikk i Norge etter krigen. Hans sterke ønske om å fremheve dette, samt andre hendelser som hadde fått lite oppmerksomhet i norsk krigshistorie, førte til at han ble liggende i strid med flere faghistorikere. I 1997 utgav han Oppgjøret som aldri tok slutt, en de mest omstridte bøkene i hans forfatterskap og den som ifølge ham selv holdt på å ta knekken på ham.[4]

Han produserte og regisserte og delvis også fotograferte 25 fjernsynsprogrammer for NRK. Mest kjent var en serie på fire programmer om Spitsbergen, som vakte stor oppsikt da den ble vist i farger.[1]

Han eide i mange år øya Hekkingen i Lenvik, som han kjøpte i 1966. Han solgte den til Jens P. Heyerdahl i 2006.[5] Han skrev mye om øya i boken Min øy i havet.

Fjørtofts liv ble skildret i Skule Eriksens dokumentarfilm Siste sommer på Hekkingen (2007).[6] Dokumentaren ble sendt i NRK Faktor i 2007.[7]

I sine år som journalist og avisfotograf tok Fjørtoft mange tusen bilder, og 1998 deponerte han sin store negativsamling (i alt ca. 15 000) i Tromsø Museum. I 1999 overlot han sitt privatarkiv til Universitetsbiblioteket i Tromsø.[8]

Fjørtoft var æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag. I 1983 ble han tildelt Troms fylkeskommunes kulturpris.

Han døde etter lang tids kreftsykdom i 2010, 80 år gammel.[1]

Bibliografi (utvalg)[9]Rediger

(mange av bøkene er fritt tilgjengelig å lese digitalt på Nasjonalbiblioteket [1])

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Kjell Fjørtoft er død». Dagbladet.no (norsk). 15. mai 2010. Besøkt 10. mai 2020. 
  2. ^ Tromsø Museum: Fotografier fra Nord-Norge 1960-1998 Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Kjell Fjørtoft er død». itromso.no. 15. mai 2010. Besøkt 10. mai 2020. 
  4. ^ a b FJELLHEIM, SKJALG (13. januar 2002). «Ikke lenger på krigsstien». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. mai 2020. 
  5. ^ Bladet Tromsø: Heyerdahl kjøpte Hekkingen
  6. ^ «Premiere for høvdingen av Hekkingen». www.nordlys.no (norsk). 17. januar 2007. Besøkt 10. mai 2020. 
  7. ^ «Stormkast – portrett av Kjell Fjørtoft». arkiv.nrk.no. 2007. Besøkt 17. mai 2020. 
  8. ^ «Kjell Fjørtoft er død». www.nordlys.no (norsk). 15. mai 2010. Besøkt 10. mai 2020. 
  9. ^ Nordnorsk forfatterlag: Fullstendig bibliografi og filmografi Arkivert 19. august 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger