Kjøring i påvirket tilstand

Kjøring i påvirket tilstand (ofte omtalt som fyllekjøring eller promillekjøring) foreligger når en person som har inntatt alkohol eller andre berusende midler setter seg bak rattet i et kjøretøy og kjører det. Begrepet brukes om føring av alle motoriserte kjøretøyer i ruspåvirket tilstand, som biler, skip og luftfartøy med mer. Juridisk anses det som kjøring av bil i påvirket tilstand allerede når man gjør forsøk på å starte bilen.

Promillekontroll i Tyskland
Bil krasjet grunnet kjøring i påvirket tilstand

Det kriteriet som brukes i loven for den tilstanden man ikke kan være i ved føring av motoriserte kjøretøyer er «påvirket». Forskjellige land har hatt forskjellige måter å vurdere dette på. Vanligvis har vurderingene gått på om man har vært synlig beruset. Utprøving har gått på om man kunne følge en rett strek, finne nesetippen og lignende. I tillegg har de fleste land en fast grense for når man uansett skal anses påvirket, som beregnes ut fra alkoholkonsentrasjonen i blodet. Dette måles ved hjelp av en blodprøve: «promilleprøve». Som foreløpig prøve brukes måling av utpustluft – en promilletest. Disse testene regnes ikke for pålitelige nok til at en slik test alene kan gi fellende dom ved spørsmål om lavpromille. I Norge anses man automatisk påvirket i forbindelse med bilkjøring dersom man har «større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft» (Vegtrafikkloven § 22[1]). Grensen var på 0,5 før en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2001.[2] 0,2 er også grensen ved føring av skip som er 15 meter eller lenger, og luftfartøy.

Etter norsk rett kan man heller ikke drikke alkohol eller bruke bedøvende eller berusende midler før seks timer etter endt kjøring, dersom man etter kjøringen måtte forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, jf vegtrafikkloven § 22 andre ledd.[1] Dette vil typisk være dersom man har vært involvert i et trafikkuhell.

Det har vært foretatt undersøkelser om hvor mye alkohol som skal til før man kan måle påvirkningen. Bilsimulatortester viser at reaksjonsevnen blir målbart endret fra ca. 0,15 promille. Omtrent på samme nivå får man problemer med å oppfatte situasjoner og handle deretter. Om lag på 0,5 promille trenger man ikke fine målinger for å registrere svekkelsen, og over det er alle dårligere sjåfører enn de vanligvis ellers er.

Visse yrkesgrupper har lenge vært pålagt avhold fra alkohol og andre rusmidler i tjenesten, og i de siste 8 timene før tjenesten begynner, dersom de i sin stilling fører motorvogn[3], skip[4] eller luftfartøy.[5]


Eksempler på dommer for kjøring i påvirket tilstand rediger

I 2010 ble en mann fra ØrstaSunnmøre i Norge dømt for å ha kjørt en gressklipper i alkoholpåvirket stand. Alkoholinnholdet i blodet etter kjøringen ble målt til 2,3 promille. Mannen fikk 50 000 kr i bot, 21 dager betinget fengsel og mistet førerkortet i 11 måneder.[6]

I november 2017 ble den da rikeste kvinne i Norge, Katharina Andresen dømt til å betale 250 000 kroner i bot og 18 dager betinget fengsel og å miste førerkortet i 18 måneder for å ha kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand. Alkoholinnholdet i hennes blod etter kjøringen ble målt til 0,61 promille. Skattelistene i Norge fortalte at hun hadde 7,7 milliarder kroner i formue. Påstanden om størrelsen på boten var derfor en million kroner i begynnelsen av rettssaka[7].

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger