Kjøpmannen i Venedig

Kjøpmannen i Venedig (engelsk The Merchant of Venice) er et skuespill av William Shakespeare, skrevet mellom 1596 og 1597. Det foregår i Venezia (Venedig) og er mest kjent for portrettet av jøden Shylock.

Kjøpmannen i Venedig
orig. The Merchant of Venice
Tekst		William Shakespeare
Sprog		Engelsk
Tilblivelse		1596
Genre		Skuespill
Annen informasjon
		82-03-20111-3

Om Kjøpmannen i Venedig

Er skuespillet en komedie?

Det er blitt spekulert i om Kjøpmannen i Venedig er en komedie. Det er delte meninger om dette. Formmessig er skuespillet skrevet som komedie og minner om Shakespeares andre komiske skuespill Stor ståhei for ingenting (1598/1599) og Som dere vil ha det (1599/1600). Enkelte scener er preget av komedie, som for eksempel episoden der Portia kler seg ut som en ung mann.

Samtidig er lidelse et gjennomgående tema i stykket. Jøden Shylock må gi avkall på datteren sin, bli tvangskristnet og slutte med lånevirksomhet. Derfor vil noen kalle det en tragisk komedie, snarere enn en romantisk komedie.

Er skuespillet et antisemittisk stykke?

Det er også blitt diskutert om stykket er antisemittisk. Diskusjonen har utspring i blant annet hvordan lidelsen til jøden Shylock fremstilles, og i det faktum at Shakespeare skildret tidens antisemittisme. Året før skuespillet ble skrevet i 1595, foregikk en berømt rettssak mot dronning Elisabeth Is jødiske lege Roderigo Lopez. Resultatet av rettssaken ble at Lopez ble dømt skyldig og senere hengt for sitt forsøk på å ta livet av dronningen. Dette medførte at flere, i likhet med Shakespeare, ble inspirert til å skrive om emnet.

Handling

Antonio, en venetiansk kjøpmann, vil hjelpe sin venn Bassanio, som har forelsket seg i den vakre og rike adelskvinnen Portia. For å kunne fri til Portia trenger Bassanio et større pengebeløp, og Antonio låner selv dette beløpet av den jødiske pantelåneren Shylock, for å gi til vennen. Shylock er som jøde utsatt for venetianernes diskriminering og rasisme, og jødene må leve i sin egen ghetto hvor de låses inne om natten. Han hevner seg ved å kreve et pund kjøtt fra Antonios egen kropp i pant dersom han ikke kan betale tilbake lånet.

Samtidig har Antonios venn Bassanio reist til Belmont for å beile til Portia, og han vinner hennes hånd. Tilbake i Venezia finner han Antonio i stor sorg. Handelsmannens skip har forsvunnet, og Antonio klarer ikke å betale tilbake lånet til Shylock, som nå krever å få et pund kjøtt fra Antonios kropp. Mens Shylock i utgangspunktet kanskje ikke hadde tenkt å kreve sin grufulle rett oppfylt, blir han oppglødd av hat etter at hans datter Jessica rømmer og konverterer til kristendommen når hun gifter seg med den kristne Lorenzo.

Bassanio skaffer til veie beløpet fra sin kone, men Shylock nekter nå å ta imot Portias penger. Hertugen, som ønsker å spare Antonios liv, men er uvillig til å annullere en kontrakt for ikke å skape presedens, henvender seg til en ung advokat, som i virkeligheten er Portia i forkledning. I rettssaken som følger lykkes det henne å finne en løsning. I en berømt tale taler Portia om nådens kvaliteter og ber først Shylock vise nåde. Shylock nekter, og til slutt sier Portia at vel har han lov til å ta et pund kjøtt i henhold til kontrakten, men legger til at han bare kan ta kjøttet. Hvis han tar så mye som en dråpe blod, risikerer han dødsstraff for drap. Shylock ber nå i stedet om å få pengene, men da er det for sent og han får ingenting. Han tvinges også til å betale halvparten av all sin eiendom og konvertere til kristendommen som straff for sin planlagte ugjerning, og må testamentere resten av sin eiendom til Lorenzo og Jessica.

Tolkning

Skuespillet kan tolkes som kjærlighetens kamp mot maktmisbruk; domfellelsen av Shylock, og scenen om de tre kristne, som eksempler. Det menes også at skuespillet hedrer kvinnen: her deltar hun på alle felt; Portia og Nerissa kler seg ut som menn og løser krisen mellom Antonio og Shylock.

I Norge

I Norge ble skuespillet utgitt første gang i 1882 på Selskabet for Folkeoplysningens Fremme i H. Lassens oversettelse under tittelen Kjøbmanden i Venedig. Skuespillet har blitt oversatt og gjendiktet flere ganger. Av de mest kjente er Aschehoug forlags utgave på riksmål, gjendiktet av André Bjerke, samt Oktober forlags utgave på nynorsk, gjendiktet av Edvard Hoem oppført utendørs som teateropera med Teatret Vårt i Reknesparken med musikk av Egil Monn Iversen i regi av Odd Christian Hagen

Shakespeares kilder

• Ser Giovanni av Firenzes Tullebukken, skrevet en på 1300-tallet, utgitt i Milano i 1558.
• Gesta Romanorum, skrevet i midderalderen, utkom i engelsk oversettelse i 1577 og 1595.
• Christopher Marlowes The Jew of Malta, utkom ut i 1590.

Roller

• Dogen av Venedig
• Antonio, kjøpmann i Venedig
• Bassanio, hans venn
• Gratiano, venn av Antonio og Bassanio
• Solanio, venn av Antonio og Bassanio
• Salarino, venn av Antonio og Bassanio
• Leonardo, Bassanios tjener
• Shylock, en jødisk pantelåner
• Jessica, Shylocks datter
• Lorenzo, forelsket i Jessica
• Tubal, en jøde og Shylocks venn
• Lancelot Gobbo, tjener hos Shylock
• Gamle Gobbo, Lancelots far
• Portia, en rik kvinnelig arving
• Balthasar, Portias tjener
• Stefano, Portias tjener
• Nerissa, hennes terne
• Fyrsten av Marokko, en av Portias beilere
• Fyrsten av Aragon, en av Portias beilere
• Venetianske adelsmenn, rettstjenere, en fangevokter, tjenere hos Portia og annet følge

Filmer (utvalg)

• John Sichels The Merchant of Venice, 1974. Laurence Olivier spiller jøden Shylock.
• Michael Radfords The Merchant of Venice, 2004. Jeremy Irons spiller kjøpmannen Antonio, og Al Pacino jøden Shylock.

Eksterne lenker

• (en) The Merchant of Venice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) The Merchant of Venice – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

• The Merchant of Venice
• The Merchant of Venice