Kjønnsnøytralt pronomen
Kjønnsnøytralt pronomen er en del av kjønnsnøytralt språk, og brukes når en person som omtales ikke er definert for kjønn, eller om det ikke er ønskelig å definere det. Bruken av kjønnsbestemte og -nøytrale pronomen og andre ordklasser varierer mellom ulike språk.[1] I moderne norsk bruker mange hen som en nøytral variant av han og hun etter mønster fra svensk,[2] mens finsk, samisk, muntlig kinesisk og flere andre språk ikke skiller på kjønn i det hele tatt i denne typen personlig pronomen.
På norskRediger
Norsk har flere etablerte kjønnsnøytrale pronomen, blant annet «vedkommende» for entallsbruk, og «man», «en» eller «den».
NyordRediger
De fleste kjønnsnøytrale pronomene som er foreslått, baserer seg på de eksisterende pronomene «han» og «hun»: Man beholder konsonantene h-n og erstatter vokalene a/u med en annen vokal, for eksempel hen, hin, hyn eller høn.[trenger referanse] Et annet forslag er å bruke både a og u: haun.[trenger referanse] Avhengig av hvordan disse pronomene er foreslått brukt, vil de ha forskjellige implikasjoner for bruk.[trenger referanse]
Transpersonen Esben Esther Pirelli Benestad, som beskriver seg som «kvinne og far til to barn», ønsker helst å bli referert til som hin.[trenger referanse] For Benestad er dette et pronomen som oppløser kjønnskategoriene, og gjør det mulig å plassere seg i en tredje kategori, «som verken mann eller kvinne...» (Eva S. Braaten)[klargjør] Flere[hvem?] innen bevegelsen for transpersoner[klargjør] mener at pronomen ikke er begrenset til kjønn, det vil si at noen transkjønnede person som identifiserer seg som mann eller kvinne, har også etter eget valg valgt å bruke nøytrale pronomen.
Et tredje bruksområde for et kjønnsnøytralt pronomen er for å beskrive Gud: I de monoteistiske religionene brukes vanligvis det maskuline pronomenet «han» for å referere til Gud, men det er ikke gitt at dette er det mest dekkende.[3]
På esperantoRediger
Esperanto har intet universalt akseptert kjønnsnøytralt pronomen, men det er flere forslåtte. Zamenhof foreslo å bruke ĝi (den). Andre[hvem?] mener at man skal bruke ord som tiu (denne eller den) eller oni (man eller en eller en selv).[trenger referanse] Nok et forslag er nyordet ŝli, som på en måte skulle kombinere ŝi (hun) og li (han),[4] men det har vært motstand mot å innføre nye former i en normalt lukket ordklasse som pronomenene.[trenger referanse]
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Feature 44A: Gender Distinctions in Independent Personal Pronouns (fyldig liste og kart over kjønnsbestemte og -nøytrale pronomen i verdens språk)
- ^ Oppslagsordet «hen» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Atle Søvik: «Heller «hin» enn «haun»» i Morgenbladet, 9. juni 2006.
- ^ «WordSense.eu - 404». www.wordsense.eu. Besøkt 26. april 2016.[død lenke]
LitteraturRediger
- Benestad, Esben Esther Pirelli; Almås, Elsa Kjønn i bevegelse. En bok om han, hun og hin. Universitetsforlaget.
- Simonsen, Terje G.: Androgynt Pronomen, kronikk i Morgenbladet 26. mai 2006, s.20
- (2013): Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet, ISBN 978-82-489-1054-1
Eksterne lenkerRediger
- Siri Hall Arnøy: «I fokus: Og kvinner er kvinner» i Klassekampen 25. mars 2002.