Kjønnskromosomer er de kromosomer som bestemmer individets kjønn.

Kjønnskromosomer hos forskjellige organismer rediger

Kjønnskromosomene er et kromosompar der tilstedeværelsen av det ene kromosomet bestemmer kjønnet til organismen. Hos mennesket og de fleste pattedyr har individer av hankjønn to ulike kjønnskromosomer, som derfor kalles X og Y, mens individer av hunkjønn har to like, som kalles X og X. I dette XX/XY-systemet er Y-kromosomet kjønnsbestemmende. Hos fugler og hos noen andre organismer er det motsatt, og dette systemet kalles ZZ/ZW. Der har individer av hankjønn to like, Z og Z, mens individer av hunnkjønn har to ulike, W og Z, og W-kromosomet er det kjønnsbestemmende.

Kloakkdyrene, som nebbdyret, har et mer komplisert system når det gjelder kjønnskromosomer. Hos disse er det flere kromosompar som er med i kjønnsbestemmelsen. Hos nebbdyret er det 5 slike kromosompar, som gir 5 Y-kromosomer og 5 X-kromosomer, og disse 5 ulike kromosomene vil arves som en enhet fra far.[1]

Lemen har et WXY-system. W-kromosomet er et endret X-kromosom, som gjør at individet blir til en hun selv når Y-kromosomet er til stede.[2]

Hos noen organismer fins ikke kjønnskromosomer, der bestemmes kjønnet på annen måte. Dette kan for eksempel være ved hjelp av temperatur, eller andre miljøfaktorer.

Kjønnsbundet arv rediger

Ved kjønnsbundet arv sitter gen for en egenskap eller sykdom på et av kjønnskromosomene.

Dersom genet sitter på X-kromosomet, kan en sønn arve det fra sin mor, men ikke fra sin far, siden han bare får Y-kromosomet fra faren.

Et recessivt gen er et gen som gir sykdom eller egenskap kun om det ikke er en dominant utgave av genet på det andre kromosomet i samme par. Og siden en gutt bare har ett X-kromosom, fra mor, kan en recessiv egenskap uttrykkes om det finnes på dette ene X-kromosomet. En datter må få den recessive varianten på X-kromosomene fra begge foreldre, og det er en lavere sannsynlighet for at dette skjer.

Et eksempel på slik arv er rød-grønn fargeblindhet. De to genene som gjør at vi oppfatter lys ved visse bølgelengder som røde og visse andre bølgelengder som grønne, ligger på X-kromosomet. Om det ene ikke virker, vil det være vanskelig å skille mellom disse to fargene. Døtre kan altså bare få denne tilstanden om både mor er bærer og far er fargeblind.

Andre eksempel er Duchennes muskeldystrofi og hemofili.

Se også rediger

Referanser rediger