Kjønnskonflikt

situasjon der hunner og hanner av en art har forskjellige mål

Kjønnskonflikt eller seksuell konflikt er en situasjon der hunner og hanner av en art har forskjellige mål, slik at paring og paringstid utløser en form for konkurranse mellom dem. I de fleste tilfeller vil seksuell seleksjon foregå mellom dyr av samme kjønn (for eksempel mellom hanner som konkurrerer om en eller et begrenset antall hunner), men i kjønnskonflikt konkurrerer hunner og hanner mot hverandre.[1] Effekten av en slik interessekamp er også kjent fra mennesker, der resultatet som angår omsorg for barn eller manglende sådan kalles for Askepott-effekten.[2]

Eksempler på kjønnskonfliktRediger

Utroskap og sjalusiRediger

Et typisk eksempel på kjønnskonflikt er troskap og utroskap. Hos dyr som danner par der hannen bidrar til å fostre opp et kull slik som mange fugler, vil hannen oppnå størst reproduktiv gevinst (ha flest barn) dersom han er den den eneste faren til ungene. Han vil derfor ha interesse av at hunnen bare har én partner (ham selv). For hunnens del vil det lønne seg å ha en hann med gode gener, men også at ikke alle ungene har for like gener. En sykdom vil kunne drepe alle ungene om de har for likt immunforsvar, for henne vil det lønne seg å ha flere fedre til kullet. Dette utgjør en interessekonflikt mellom hannen og hunnen, der han vil forsøke å forhindre henne i å parre seg med andre hanner, og hun vil forsøke å lure ham.[3] Tilsvarende vil det lønne seg for henne om han bare har egg i hennes reir og bruker all sin tid og resurser på hennes avkom, mens det for han vil lønne seg å ha flere kull med flere hunner. Resultatet av disse interessekonfliktene er at begge arter vil vise sjalusi og forsøke å hindre partneren i å ha andre partnere.[4]

Skjev fordeling av reproduksjonRediger

For særkjønnede dyrearters del vil antall avkom en hunn kan få være begrenset av hvor mange hun selv klare å lage (legge egg/føde). Egg og graviditeter er kostbare, og en hunn vil ha et mer eller mindre fastsatt maksimalantall avkom hun kan produsere. For hunnene vil det være viktig å sikre at de hannene de velger å parre seg med har best mulig genetiske egenskaper. Hannene bidrar hos mange dyr stort sett bare med spermier, som er billige å produsere. Antall avkom han kan få vil være begrenset av antall hunner han kan parre seg med. Dette vil kunne lede til konkurransesituasjon mellom hunner og hanner, der begge forsøker å tvinge motparten til å akseptere det reproduktive systemet som passer dem selv best.[5]

BarnedrapRediger

Et ekstremt utslag av kjønnskonflikt er når hannen dreper en hunns tidligere unger for å enten å framskynde hennes løpetid eller å sørge for at de ungene han selv er far til ikke har noen konkurrenter. Dette fenomenet er trolig best kjent hos løve, der hanner som tar over en flokk vil drepe den gamle hannens unger.[6] Det samme fenomenet er også kjent fra flere rovdyr, som isbjørn og brunbjørn. Så lenge hunnene ammer vil de ikke få løpetid, slik at å drepe ungene framskynder den nye hannens mulighet til å parre seg.[7]

En løveflokk kan bare nedlegge bytte nok til å ale opp et begrenset antall unger. Eldre barn av andre hanner utgjør derved direkte konkurrenter til hans egne barn. Ved å drepe de tidligere ungene vil en nye hannen derved fjerner konkurrenter for sine egne framtidige avkom.[6] Tilsvarende systemer finnes hos mange arter av aper.[8][9] Hos mus vil hannene drepe alle museungene de kommer over i den perioden der hunnen er gravid, slik at de fjerner konkurrenter til sine framtidige barn. Så snart han egne barn er født, forsvinner hannens trang til å drepe musunger.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ Lodé, T. (2007). Jacob, O., red. La guerre des sexes chez les animaux une histoire naturelle de la sexualité (1. utg.). Paris: Jacob. ISBN 2-7381-1901-8. 
  2. ^ Daly, M.; Wilson, M. I. (1996). «Violence Against Stepchildren». Current Directions in Psychological Science. 5 (3): 77–81. doi:10.1111/1467-8721.ep10772793. 
  3. ^ Graven, A.R. (2007). «Utroskap gir bedre immunforsvar». Forskning.no. Besøkt 16. august 2017. 
  4. ^ Hall, M.L.; Peters, A. (2009). «Do male paternity guards ensure female fidelity in a duetting fairy-wren?». Behavioral Ecology. 20 (1): 222–228. doi:10.1093/beheco/arn139. 
  5. ^ Trubenová, B. & Hager, R. (2012). «Reproductive Skew Theory». Wiley Online Library. Arkivert fra originalen 16. august 2017. Besøkt 16. august 2017. 
  6. ^ a b Bertram, B. C. R. (2009). «Social factors influencing reproduction in wild lions». Journal of Zoology. 177 (4): 463–482. doi:10.1111/j.1469-7998.1975.tb02246.x. 
  7. ^ Packer, C.; Pusey, A. E. (1983). «Adaptations of Female Lions to Infanticide by Incoming Males». The American Naturalist. 121 (5): 716. doi:10.1086/284097. 
  8. ^ Böer, M.; Sommer, V. (oktober 1992). «Evidence for sexually selected infanticide in captiveCercopithecus mitis, Cercocebus torquatus, andMandrillus leucophaeus». Primates. 33 (4): 557–563. doi:10.1007/BF02381156. Besøkt 31. juli 2017. 
  9. ^ Hrdy, D. B. (1977). «Infanticide as a primate reproductive strategy». American Scientist. 65 (1): 40–49. PMID 402873. 
  10. ^ Perrigo, G.; Bryant, W. C.; Vomsaal, F (1990). «A unique neural timing system prevents male mice from harming their own offspring». Animal Behaviour. 39 (3): 535–539. doi:10.1016/S0003-3472(05)80419-1.