Kjølbåt
Kjølbåt eller kjølskip er en eldre betegnelse for skip som har en tydelig kjøl. En kjøl på et skip refererer til den delen av skroget som ligger midt under skipet i fartsretningen, og som stikker dypest. Dette skiller seg fra skip som er betegnet som «flatbunnete» og som dermed mangler en tydelig kjøl. En annen måte så si det på er at skipets tverrsnittsform midtskips ikke er hovedsakelig flat.
Flatbunnete skip har den fordelen at de har mindre dypgang enn skip med kjøl, til tross for at de har samme deplasement, dermed vil det være lettere for de å ferdes der det er grunnt vann, slik som gjerne er tilfelle i elver eller kanaler i innlandet slik som f.eks Glomma eller Vorma. Noen skipstyper slik som «kogger» ble bygget flatbunnet slik at de kunne tåle å settes på grunn ved lavvann i områder hvor det var langgrunnt. Koggene var også populære på grunn av sin relativt store lastekapasitet.
Kjølbåter slik som «knarrer» var derimot bygget for å kunne takle storm på åpent hav bedre. Kjølen på skip har som hovedformål å dempe skipets rulling (alternerende sideveis bevegelse) som kan være betydelig i uvær. På båter hvor kjølen er smal og dyp vil de ikke tåle å bli satt på land på en slik måte at vekten av båten bæres av kjølen alene uten å få skader på kjølen. Hvis kjølen er kort og bredere slik den er på langskip vil båten tåle landsetting men etter hvert vil den få slitasjeskader på kjølen. Uten noen form for støtte vil også kjølbåter ha en naturlig tendens til å tippe over ved landsetting.
Begrepet blir ofte blandet sammen med «kjøleskip» dvs. stykkgodsskip som har kjøleanlegg, slik at det ofte er nødvendig å sjekke hvilken kontekst skipet omtales i for å få på det rene hvilket av de to begrepene som menes. Det er allikevel sjelden begrepet benyttes om skip av nyere dato, og når det gjøres er det som oftest brukt om mindre eller mellomstore seilbåter eller lystbåter som er bygget for å kunne takle å ferdes til havs.
Kilder rediger
- Morcken, Roald (1980). Langskip, knarr og kogge. Eget forlag. s. 78. ISBN 8299069505.
- Stepniewski, Josef (2017). «Båter, brygger og tunge varer. Maritimarkeologisk analyse av transportruter i Mjøsområdet i perioden 1050 - 1600» (PDF). Masteravhandling i arkeologi. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.
- Helgesen, Helge (1967). Stabilitetslære for kystskippere og fiskerfagskolen. Aschehoug. s. 9.
- Amdahl, Jørgen; Lundby, Leif (2014). Havromsteknologi: et hav av muligheter. Fagbokforlaget. ISBN 9788232104413.