Åpne hovedmenyen

Kjærlighetsbarn[1] er et uttrykk som betegner et barn som er unnfanget utenfor ekteskap; barn som er resultat av et kjærlighetsforhold. Det henviser også barn av en ugift mor og er en eufemisme for uttrykket «uektefødt barn» eller bare uekte barn. Et eldre begrep for det samme er bastard,[2] (norrønt bastarðr), «frillesønn», som nå ikke benyttes om mennesker. I tidligere tider var det mindre belastende; hertug Vilhelm av Normandie, ble kalt for «Vilhelm bastarden» før han ble kalt for «Vilhelm erobreren» etter å ha erobret England i 1066.

Begrepet «kjærlighetsbarn» har i årenes løp skiftet betydning, noe som kan skyldes utviklingen av hvordan uttrykket kjærlighet blir oppfattet og forstått. Både renessansens og romantikkens litteratur har bidradd til å trekke begrepet fra nesten utelukkende det fysiske aspekt (jfr. Moselovens regler for førekteskapelig omgang) og til å omfatte uimotståelig tiltrekning også på det åndelige plan.

Som litterær oppskrift har konseptet vært i bruk i dameromaner. Det bygger på en forestilling om at stor kjærlighet vil gå i arv til barnet, slik at det klarer å bevare sin integritet, tross motgang fra barnsben av, og nå fram til sitt livs store kjærlighet. Grunnen til at faren er ute av bildet er da vanligvis at han forsvinner eller dør før han får vite om barnet - eller ekteskap er umulig på grunn av sosiale skillelinjer og hans forpliktelser til slekt eller samfunn.

Uttrykket brukes i dag både om et barn av foreldre som ikke lever sammen, og om barn av foreldre litt oppe i årene.

ReferanserRediger

  1. ^ «kjærlighetsbarn», Bokmålsordboka
  2. ^ «bastard», Bokmålsordboka

Eksterne lenkerRediger

Wiktionary har ordbokoppføringer om kjærlighetsbarn