Kjære Maren

norsk film fra 1976
Kjære Maren
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1976
Prod.landNorge
Lengde90 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegissørJan Erik Düring
ManusforfatterJan Erik Düring
MusikkTerje Rypdal
SjeffotografOdd-Geir Sæther
KlippEdith Toreg
Foran kamera
MedvirkendeInger Lise Rypdal
Gisle Straume
Astrid Sommer
Karin Helene Haugen
Nils Ole Oftebro
Annen informasjon
FilmformatFarger Widescreen
Prod.selskapNorsk Film AS
Premiere19. februar 1976
Eksterne lenker

Kjære Maren er en norsk dramafilm fra 1976 regissert av Jan Erik Düring. Hovedrollen som Maren spilles av Inger Lise Rypdal. I andre sentrale roller finner vi Gisle Straume, Astrid Sommer, Karin Helene Haugen og Nils Ole Oftebro. Filmen er basert på Oskar Braatens roman Bak høkerens disk fra 1918.

HandlingRediger

Handlingen er lagt til RodeløkkaKristianias østkant omkring år 1900 og handler i grover trekk om hvordan det var å være ung og ugift arbeiderjente på den tiden.

To fattige unge kvinner fra landsbygda, Maren (Inger Lise Rypdal) og Inga (Karin Helene Haugen), kommer traskende inn til Kristiania for å søke lykken. De har gått langt før de endelig kan sette seg på trappa utenfor huset til høker Endresen (Gisle Straume). Jentene får jobb i høkerens hus, et tungt strev med lite utbytte. Maren blir satt til å ekspedere besøkende madammer i høkersjappa. Inga steller huset og tar seg av Mattea (Astrid Sommer), kjøpmannens sengeliggende kone. Mattea fremstår først som et rivjern av ei kjerring, men bak røykskyen fra krittpipa viser det seg at hun er et menneske med hjertelag. Snart kommer Inga i uløkka med en spradebass av en politikonstabel (Nils Ole Oftebro). Det går etter hvert riktig ille for henne. Tæringen tar henne og Maren må ta seg av ungen. Maren blir etterhvert Matteas trøst og fortrolige samtalepartner. Hun går inn med liv og lyst for gjerningen som mor for Ingas barn og driver butikken til det den en gang var da Mattea var bak disken. Hun holder Endresen på avstand når han blir for amorøs i fylla. Hun får lange og slitsomme dager foran seg og kontaktes til stadighet av konstabelen som er far til det barnet hun har fått ansvaret for. Før Mattea dør gir hun Maren en lommebok med penger som hun vil hun skal ha. Når Endresen selv dør, kommer imidlertid slektningene og vil tilrane seg arven.

Til tross for alle vanskeligheter har hun drømmene i behold – drømmen om noe bedre, og drømmen om Even, kjæresten der hjemme.

Om filmenRediger

FilmanmelderneRediger

Filmanmelderne var lunken i sin mottakelse av denne filmen da den først kom ut.
Aftenpostens Knut Bjørnskau omtalte den som enkel og ukomplisert og skrev blant annet følgende: «Ja, faktisk så enkel at man føler seg litt snytt: Vart det virkelig ikke muligheter til litt krassere satire, litt dypere miljøtegning i Braatens roman? En sorgmunter historie med en slags Klara Klok-konklusjon, var det alt man ville med prosjektet?».
Dagbladets Arvid Andersen var kanskje enda mer negativ og skrev blant annet: «Her er det mye godhet og likegyldighet. Miljøet "funksjonerer" liksom ikke, selv om det driver noen kuer gjennom en gate. Fjorårets sesong var lovende for norsk film. Vi får håpe denne sesongens første film ikke innevarsler et generelt tilbakefall». Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. Norge. s. 332. ISBN 82-417-0195-0. 

Andre versjonerRediger

Historien ble filmatisert første gang i 1940 under tittelen Godvakker-Maren. Denne i regi av Knut Hergel.

I rolleneRediger

ProduksjonsstabRediger

Eksterne lenkerRediger