Kirsten Wleügel Knutssøn

norsk arkitekt

Kirsten Wleügel Knutssøn (født 30. april 1890 i Trondheim, død 30. mars 1970 i Bodø) var en norsk arkitekt.

Kirsten Wleügel Knutssøn
Født30. apr. 1890[1][2]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død30. mars 1970[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Bodø
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrondhjems Tekniske Læreanstalt
NasjonalitetNorge

Utdannelse

rediger

Kirsten Wleügel studerte arkitektur (bygningskunst) ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Hun ble uteksaminert som arkitekt i 1910. I årene 1910-1912 var hun hospitant ved Norges Tekniske Høyskole.[3]

Karriere

rediger

Som nyutdannet arkitekt var Kirsten Wleügel i 1911-1913 ansatt som assistent for arkitekt Johan Osness.[4] Som assistent for Osness deltok hun blant annet i arbeidet med Nordenfjeldske Blindeskole (senere kalt Dalen offentlige blindeskole), som ble oppført i 1912.[5] I 1976 flyttet Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning til i den tidligere blindeskolen.

I årene 1913-1915 var hun assistent for arkitekt Olaf Nordhagen.[6] Nordhagen var også professor i bygningskunst ved NTHs arkitektutdannelse. Som assistent for Nordhagen deltok hun i arbeidet med Bergen Offentlige Bibliotek; Nordhagen hadde vunnet arkitektkonkurransen om biblioteket i 1906, og bygget ble oppført i 1917.[7]

I 1915 fikk hun ansettelse ved Stadsarkitektkontoret i Trondheim kommune, som ble ledet av arkitekt Sverre Pedersen. Der arbeidet hun med boligbygging og byplanregulering. Blant annet var hun ansvarlig for byggingen av kommunale boliger på Rosenborg. Hun var medlem av Trondhjems bygningskommisjon i perioden 1913-1919, og ble værende ved Stadsarkitektkontoret til 1926.[8]

Etterhvert flyttet hun til Bodø. I 1940 deltok hun i gjenoppbyggingsarbeidet der.[9]

I årene etter 2. verdenskrig var Kirsten Wleügel Knutssøn engasjert i restaureringen av flere kirker i Nord-Norge, som arkitekt og som fargekonsulent.[10]

Etter at hun flyttet til Bodø var Kirsten Wleügel Knutssøn engasjert i bevaring av kulturminner. En periode var hun styreleder for Nordland fylkesmuseum. Hun var også medlem av Tromsø Museums råd, formann i Fasaderådet i Bodø, og leder i byggekomiteen for Bodø domkirke.[11]

Familie

rediger

Hun var datter av Severin Segelcke Wleügel (1852-1920) og Johanne Margarethe Thinn (1865-1934). I 1939 giftet hun seg med byingeniør Carl Knutssøn.[12]

Arbeider (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kirsten_Wleügel_Knutssøn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4d6a8b6c-c047-432e-a7d2-e4f661f10cc1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  4. ^ Øfsti, Robert (2013). Gjenreisingsarkitektane. 
  5. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  6. ^ Øfsti, Robert (2013). Gjenreisingsarkitektane. 
  7. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  8. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  9. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  10. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  11. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  12. ^ «Kirsten Wleügel Knutssøn – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2017. 
  13. ^ «Kirsten Knutssøn Wleügel». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 5. mars 2017. «(---) ho restaurerte sakristiet i Hospitalskjerka i Trondheim i 1929.» 
  14. ^ KA. «Halsa kirke, Meløy - Kirker i Norge | Kirkesøk». Kirkesøk (norsk). Besøkt 26. november 2020. 
  15. ^ Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. s. 231. ISBN 8252117260. 
  16. ^ Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. s. 225. ISBN 8252117260. 
  17. ^ Øfsti, Robert (2013). Gjenreisingsarkitektane. 
  18. ^ Øfsti, Robert (2013). Gjenreisingsarkitektane. 
  19. ^ Øfsti, Robert (2013). Gjenreisingsarkitektane. 

Eksterne lenker

rediger