Åpne hovedmenyen

Kirketorget (Kongsberg)

torg på Kongsberg
Kirketorget før 1914 med Kongsberg kirke i nr.1, Amtshuset rett frem i nr. 2 og Bergseminaret i nummer 3 til høyre. Illustrasjon fra boken Kongsberg av N.G. Berg utgitt i 1914. Kirketorget før 1914 med Kongsberg kirke i nr.1, Amtshuset rett frem i nr. 2 og Bergseminaret i nummer 3 til høyre. Illustrasjon fra boken Kongsberg av N.G. Berg utgitt i 1914.
Kirketorget før 1914 med Kongsberg kirke i nr.1, Amtshuset rett frem i nr. 2 og Bergseminaret i nummer 3 til høyre. Illustrasjon fra boken Kongsberg av N.G. Berg utgitt i 1914.
Kirketorget i mai 2014 sett fra omtrent samme posisjon som bildet til venstre.

Kirketorget i Kongsberg ligger på Vestsiden i byen. Det omkranses av Kongsberg kirke i øst, Bergseminaret i vest og Bergskrivergården mot nord. Frem mot torget løper Sølvverksgata, Kirkegata og Stukenbrocks gate.

Kirketorget var Kongsbergs tusenårssted i forbindelse med overgangen til år 2000.[1] Tre år senere ble det rustet opp og plassen stenlagt.

Kirketorget er byens festplass og brukes til konserter under Kongsberg Jazzfestival når Tubaloon reises her.

BygningerRediger

Nummer 1 er kirken som har hovedinngang fra kirkegården på baksiden. Kongsberg kirke ble ferdigstilt i 1761 som erstatning for en tidligere kirke fra 1631. Den gamle kirken lå omtrent der dagens rådhus ligger, i Kirkegata 1, rett ved torget og ble først revet i 1765 etter at den nåværende kirken var blitt innviet 17. september 1761.[2] Dagens kirke er tegnet av Joachim Andreas von Stukenbrock, som døde før den var ferdigbygget. Den ble fullført av Michael Heltzen.

Nummer 2 omtales som Kongsberg gamle politikammer eller Amtshuset. Den første bygningen på stedet ble reist rett etter at Sølvverket ble grunnlagt i 1623, og ble brukt av Bergamtet og Oberbergamtet. Kongsberg Sølvverks administrasjon har holdt til her sammenhengende fra 1620-årene til 1957. Den første bygningen brant to ganger, først i 1631 og deretter i 1652. Man fikk reist en ny bygning, men denne brant ned i 1810. Det ble igjen bygget nytt – dagens bygning. Utseendet den har nå fikk den etter en ombygging ved arkitekt Georg Andreas Bull i 1883–1884. I årene 1957 til 1990 fungerte Amtshuset som politikammer.[1]

   
Bergseminaret fotografert av Anders Beer Wilse 4. august 1903.
Bergseminaret i mai 2014.

Bergseminaret i Kirketorget 3 er i klassisistisk stil med mansardtak og er bygget i 1786. Det ble oppført som undervisningslokaler for «Det Kongelige Norske Bergseminarium», og hadde denne funksjonen frem til 1814, da Bergseminaret ble nedlagt. Fra 1814 til 1956 ble bygningen brukt som bolig for direktører ved Kongsberg Sølvverk. Bergseminaret, som også kalles Regimentsgården, er fredet og er en del av Bergverksmuseet.

 
Gamle Kongsberg bad i Kirketorget 6. Illustrasjon hentet fra boken Kongsberg fra 1914.

Guttormsengården ligger i nummer 5 og er et trehus fra rundt 1820. Det har navn etter Eilef Guttormsen som bodde i huset tidlig på 1900-tallet. Han etablerte byens første kinolokale i Hotel Skandinavie i Storgata i 1907.

Gamle Kongsberg Bad ligger i nummer 6 og er en bygning i jugend. Badet åpnet for publikum i 1911.[1] Per 2015 er bygningen fremdeles i kommunens eie og brukes blant annet som møtested og aktivitetssenter for eldre.

 
Bergskrivergården

Bergskrivergården ligger på Kirketorget 7 og består av fire sammenbygde fløyer rundt et firkantet, indre gårdsrom, og med hovedfløyen ut mot torget. Den er en av de eldste bygningene i Kongsberg; den vestre delen er fra rundt 1630, den østre cirka 100 år yngre.[3] Bygningen er kjent under flere navn, den kalles også Naufgården og har blitt kalt Compagniets Gaard og Amtsskrivergården. På 1700-tallet var den bolig for oberberghauptmenn. Blant dem som har bodd her i lengre eller kortere tid finner man Joachim Andreas Stukenbrock, Morten Thrane Brünnich, Erik Jørgensen og høyesterettsadvokat Kristian Nauf. I perioder har det også vært forretningsdrift i gården, Kongsberg Sparebank holdt til her frem til 1864 og senere hadde Statens Skogskole lokaler i gården.[1] Bergskrivergården er fredet.

BysteRediger

På nordsiden, rett ved Bergskrivergården, står en byste av Paul Steenstrup. Den er utført av Karl Skalstad fra Kongsberg og ble avduket 17. mai 1914. Den sto da på Steenstrups plass ved Storgata og har senere blitt flyttet til nåværende sted.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e «Gater og navn i Kongsberg». John Berge / Kongsberg kommune, Kulturtjenesten. Arkivert fra originalen 21. desember 2013. Besøkt 1. februar 2015. 
  2. ^ Sigrid Marie Christie og Håkon Christie. «Kongsberg kirke». Norges Kirker / NIKU. Besøkt 1. februar 2015. 
  3. ^ Fra beskrivelse hos Riksantikvaren

Eksterne lenkerRediger

Bygninger ved torget som er kulturminner og oppført på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.

Koordinater: 59°39′57,838″N 9°38′44,542″Ø