Kirkedemokrati

(Omdirigert fra «Kirkelig demokrati»)

Kirkedemokrati eller kirkelig demokrati gjelder spørsmålet om demokratiske ordninger i en kirke og mulighetene for at kirkens medlemmer kan involvere seg i kirkens virksomhet, organer og valg.

Nedenfor gis en kort oversikt over demokratiet i Den norske kirke.

Historisk rediger

Statskirkeordningen var i starten en lite demokratisk ordning. Med kongen som øverste kirkestyre foregikk styringen ovenfra. Særlig markant var dette i enevoldstiden. Grunnloven av 1814 videreførte denne ordningen. Kirkestyret var en kongelig særrett som var unndratt Stortingets allmenne lovgivningsmyndighet. Etter hvert har Stortinget fått mer å si når det gjelder lovgivning på det kirkelige området, samtidig som den kongelige særretten er beholdt som prinsipp.

De vanlige demokratiseringsprosessene i samfunnet har slått inn i Den norske kirke som organisasjon. Gradvis har kirken fått en mer demokratisk struktur med valgte organer på alle nivåer og med muligheter for kirkemedlemmene til å delta gjennom valg og i praktisk oppgaveløsning. Det begynte på lokalt nivå, først med menighetsmøtet (1870) og senere med menighetsrådet (1920) og de nye kirkelige fellesrådene (1997). Bispedømmeråd ble innført i 1933 og Kirkemøtet i 1984. Bispedømmerådenes fellesråd fra 1953 gikk etter hvert over til å bli kalt Kirkerådet, og ble fra 1984 forberedende og iverksettende organ for Kirkemøtet, som da overtok etter Bispedømmerådenes fellesmøte.

Dagens valgordninger rediger

Kirkens valgordning på soknenivå er i dag grunnleggende demokratisk. Dåpen er eneste kriterium for medlemskap. Det er allmenn stemmerett og valgbarhet for alle døpte kirkemedlemmer over en viss alder. Valgordningene i Den norske kirke er en kombinasjon av direkte og indirekte valg.

Direkte valg rediger

Valg av medlemmer til lokale menighetsråd foregår direkte hvert fjerde år, samme år som det holdes Stortingsvalg. Stemmerett har hvert medlem av Den norske kirke som bor i soknet og senest i valgåret vil ha fylt 18 år, og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. Det er gjennomført forsøk med stemmerett fra 15 år. Enhver gruppe på 10 stemmeberettigede eller flere har rett til å fremme alternative valglister. Kirkemøtet har fastsatt reglene for valg av menighetsråd med hjemmel i kirkeloven § 6 første ledd. Kirkemøtet har også fastsatt regler for andre valg. <Se kapittel 5 i Lovsamling for Den norske kirke.>

Valgdeltakelsen har ved de siste valgene ligget på omkring 3 prosent i gjennomsnitt. Forsøk med ulike tiltak for å fremme valgdeltakelsen er blitt gjennomført ved de siste menighetsrådsvalgene, med det resultat at deltakelsen mange steder er blitt betydelig høyere. Kvinneandelen i menighetsrådene er 58 % og i bispedømmerådene og Kirkemøtet 48 %.

Indirekte valg rediger

Valg til kirkelig fellesråd og til bispedømmeråd foregår indirekte. Menighetsrådene utpeker en eller flere representanter til det kirkelige fellesrådet i kommunen, og de deltar i valget av leke representanter til bispedømmerådet. Prestene og øvrige kirkelig tilsatte utpeker sine representanter til bispedømmerådet gjennom egne, gruppevise valg. Kirkemøtet består av medlemmene i bispedømmerådene, foruten fem valgt utenom bispedømmerådene. Kirkemøtet velger medlemmene til Kirkerådet med unntak av biskopen, som velges av Bispemøtet.

Medbestemmelse og bedriftsdemokrati rediger

Den norske kirke har også etablert ordninger for bedriftsdemokrati og medbestemmelse. Å være fagorganisert er allment akseptert i kirken, og de fleste ansatte i kirken er medlemmer i en fagorganisasjon. Ansatte i kirken deltar i partssammensatte utvalg etter fastsatte ordninger og avtaler. Representanter for presteskapet har sete i de kirkelige møter og råd på ulike nivåer. Andre ansatte er representert i bispedømmeråd og Kirkemøtet gjennom særskilte valg. Begrunnelsen har blant annet vært å uttrykke samvirket mellom presteskap og lekfolk i en evangelisk-luthersk kirke og å sikre organene best mulig kompetanse. På soknenivå skal de tilsatte minst en gang i året inviteres for å ta del i menighetsrådets drøftinger om menighetsforholdene og de oppgavene som foreligger.