Kincardineshire

Kincardineshire, også kjent som County of Kincardine eller The Mearns var et grevskap i Skottland. Det grenset mot Aberdeenshire i nord og vest, og mot Angus i sør. Området er nå et stattholderskap.

Det tradisjonelle grevskapet Kincardineshire
Utsyn over Luther Water, sett nedstrøms.

Grevskapet hadde navn etter administrasjonsbyen Kincardine. Mange har feilaktig trodd at det opprinnelige administrasjonsstedet var Kincardine O Neil, men den landsbyen lå i grevskapet Aberdeen. Kincardine opphørte å eksistere i middelalderen, og det eneste synlige spor etter byen er ruinen av festningen Kincardine Castle, rundt 3 km nordøst for Fettercairn.[1] I 1296 skrev kong Johan Balliol et brev om overgivelse fra festningen til Edvard I av England etter kortvarig stridigheter som markerte begynnelsen på den langvarige skotske uavhengighetskrig.[2]

Fra 1600 ble grevskapet administrert fra Stonehavne Tolbooth. Stonehaven ble ny grevskapsby. Den var en av fire burghs i Kincardineshire; de andre var Banchory, Inverbervie og Laurencekirk. Grevskapet strakte seg til Hill of Fare nord for elven Dee, men i 1891 ble den kongelige burgh Torry ved sørbredden av Dee lagt inn under Aberdeen. Grevskapet mistet sin administrative status i 1975. Området Nigg i nord ble en del av byen Aberdeen, og det gjenværende ble en del av distriktet Kincardine og Deeside i Grampian. Regionen ble delt inn i enhetlige myndigheter i 1996, og distriktet ble da en del av Aberdeenshire.

Elsick Mounth er en forhistorisk sti eller gangvei som krysset Grampian-fjellene. Den ble nyttet av de kaledonske stammene foruten også av den romerske hæren i deres invasjon av det skotske høylandet.[3][4]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger