Åpne hovedmenyen

HistorieRediger

De første lutherske kirker i Kina var resultat av det arbeid som vestlige misjonsselskaper nedla under 1800-tallet. I 1907 var det ikke mindre enn 25 europeiske eller amerikanske lutherske misjonsorganisasjoner som virket i Kina, de fleste uavhengig av hverandre men mange innen og koordinert med andre organisasjoner som China Inland Mission.[2]

Tidlig historie (1831-1847)Rediger

 
Karl Gützlaff iført drakt fra Fujian-provinsen.

Karl Gützlaff (med kinesisk navn 郭實臘 = Guō Shílà) anses som den første lutherske kinamisjonær. Han var opprinnelig tilknyttet Det nederlandske misjonsselskap og ankom Øst-Asia i 1823. Men ettersom Kina da håndhevet den stengte dørs politikk kunne han ikke sette fot på kinesisk grunn før i 1831. Han kom da til Tianjin og klarte å dele ut noen religiøse pamfletter og evangelietraktater.[3]

Selv om Gützlaffs metoder og resultater var kontroversielle[4] var blant hans hovedbidrag å fremme tanken om misjon på misjon på kinesiske misjonsfelter blant europeiske misjonsselskaper, særlig blant lutheranerne.

De første lutherske misjoner (1847-1890)Rediger

Etter Gützlaffs misjonsappeller ble det sendt misjonærer til Kina fra tre tyske misjonsselskaper; Barmenmisjonen (senere kjent som Det rhinske misjonsselskap, 禮賢會), Berlins misjonsselskap (巴陵信義會) og Baselmisjonen (巴色會). Den 19. mars 1847 kom Theodor Hamberg og Rudolph Lechler (begge fra Baselmisjonen) sammen med Heinrich Köster og Ferdinand Genähr (begge fra Barmenmisjonen) til Hongkong. Under Gützlaffs ledelse begynte de å virke i forskjellige deler av provinsen Guangdong. Baselmisjonærene konsentrerte seg om hakkatalende i provinsens østlige del mens Barmenmisjonærene arbeidet blant kantonesisktalende vest i provinsen. De kirker de grunnla ble kalt Chongzhen-kirken (Tsung-Tsin-kirken eller 崇真會) og Lixian-kireken (Den rhinske kirke eller 禮賢會).

Berlins misjonsselskap sendte sine første misjonærer i 1851 og holdt seg til å begynne med til hakkatalende i Guangdongprovinsen. Etterhvert utvidet de sitt virke til mandarintalende i provinsene Jiangxi og Shandong. Den kirke de grunnla ble etterhvert kjent som Yuegan-kirken (越贛會).[5]

Andre lutherske misjoner (1890-1907)Rediger

Mellom 1890 og 1907 opprettet en rekke amerikanske og skandinaviske lutherske misjonsselskaper et nærvær i Kina. Blant de viktigste er[6][7] :

  • American Lutheran Mission (1890)
    • Misjon i provinsene Henan og Hubei
    • Grunnla Yu'e lutherske kirke (豫鄂信義會)
  • Hauge's Synod Mission eller 鴻恩會 (1891)
    • Misjon i Hubei
    • Arneidet ble senere forent i 1917 med American Lutheran Mission som United Lutheran Mission (豫鄂信義會)[8]
  • Luthersk Missionsforening (dansk) eller 路德會(丹) (1896)
    • Misjon i Mandsjuria
    • Startet Den nordøstlige lutherske kirke (東北信義會)
  • Kiel China Mission eller 長老教會 (1897)
    • Misjon i Guangdong
    • Arbeidet ble overført til Schleswig-Holstein Evangelisch-lutherische Mission (粵南信義會) i 1921
    • Kirken ble kjen som Yuenan lutherske kirke (越南信義會)
  • Det finske misjonsselskap eller 湘西北信義會 (1901)
    • Misjon i provinsene Hunan og Hubei
    • Startet Xiang Xibei lutherske kirke (湘西北信義會)
  • American Lutheran Brethren Mission eller 選道會 (1902)
    • Misjon i grensetraktene mellom Henan og Hubei
    • Startet Yu'xi lutherske kirke (豫西信義會)
  • Augustana Synod Mission eller 信義會 (1905)
    • Misjon i provinsene Henan, Hubei og Jiangxi
    • Startet Yu’zhong lutherske kirke (豫中信義會)

Henimot union (1907-1920)Rediger

China Centenary Missionary Conference ble avholdt mellom 25. april og 8. mai 1907 i Shanghai til minne om hundreårsdagen for Robert Morrisons ankomst til Kina. Han var den første lutherske kinamisjonær. Ifølge det Index of Missions som ble offentliggjort under konferansen var det da 25 misjonsgrupper med luthersk bakgrunn som virket i Kina.[9] Bokseropprøret i 1900 og andre begivenheter bidro til at man mente at det ville være nyttig om de forskjellige lutherske gruppene forente seg i en eneste organisasjon for å kunne virke mer effektfullt i Kina. Ankomsten av ytterligere lutherske misjonsselskaper til Kina etter 1907, som Evangelical Lutheran Mission for China eller 福音道路德教 (1913), Den lutherske frikirkes misjon eller 信義公理會 (1917) og Svenska kyrkans mission eller 湘北瑞華信義會 (1918), aksentuerte behovet fot en nasjonal luthersk union.[10]

I mai 1907 ble en luthersk misjonskonsultasjon avholdt med representanter fra ti lutherske misjonsgrupper. Selv om det var generell enighet om at luthersk enhet var et viktig mål, meldte det seg også motforestillinger om språkforskjeller på misjonsmarken, de forskjellige nasjonale bakgrunner og det dårlig utviklede transportsystemet. Men man ble i alle fall enige om uttrykket Xinyi (信義), som betyr tro og rettskaffenhet, fordi det kunne tjene som illustrasjon av Luthers lære om rettferdiggjørelse ved troen alene. De ble enige om at enhet først burde virkeliggjøres på litteraturens og undervisningens områder, og at fem misjonsgrupper i de sentrale kinesiske provinsen skulle gå i brodden for å danne en union. Resultatet av konferansen ble dannelsen av en Union Lutheran Conference (ULC) som fikk mandat til å følge opp og implementere de forslag som var blitt drøftet.[11]

Fra 28. til 30. august 1908 ble det første ULC-møte avholdt i Jigongshan («Hanekyllingfjellet» (Wade-Giles: Kikungshan; tradisjonell skrift 雞公山) i Henan, og under denne og påfølgende konferanser ble det trukket opp planer for bokutgivelser, sammenstillingben av en salmebok, utviklingen av gudstjenesteliturgier, opprettelse av skoler og forberedelse av en nasjonal luthersk kirke. Prioritet ble gitt til opprettelsen av et luthersk unionsseminar.

Den 29. mars 1913 ble Lutheran Theological Seminary eller 信義神學院 (LTS) åpnet i Shekou (Shekow) i Hubei. Seminaret ble finansiert av The American Lutheran Mission, The Hauge's Synod Mission, Det norske misjonsselskap og Det finske misjonsselskap. Oscar R. Wold fra The Hauge Synod Mission ble valgt til seminarets første president, og dets campus ble innviet 19. oktober samme år. Seminaret hadde også et forlagshus, og fra 15. september 1913 utgav det tidsskriftet The Lutheran Bulletin som betjente de forskjellige lutherske misjonsgruppene i Kina.

I 1915 ble det dannet en midlertidig komité for Kinas lutherske kirke, og den tok fatt på siste etappe, opprettelsen av en eneste nasjonal kinesisk kirke. Under det annet ULC-møtet i 1917 ble alle forberedelser, derimblant utkast til konstitusjonene, ferdigstilt.[12]

Kinas lutherske kirke (1920-1951)Rediger

Den forente Kinas lutherske kirke ble formelt opprettet den 22. august 1920 i Jigongshan i Henan og dens første generalforsamling trådte også sammen der.

Første generalforsamling (1920)Rediger

Første generalforsamling møttes fra 22. til 29. august 1920 i Jigongshan og vedtok LCCs konstitusjoner. Forkortelsen LCC kommer fra det engelske navnet Lutheran Church of China. Fem misjonsgrupper deltok på grunnleggelsesmøtet, og de ble til LCCs første fem synoder:

  • Xiangbei-synoden (湘北區會)
    • Svenska kyrkans misjon
    • Det nordlige Hunan
  • Xiangxi-synoden (湘西區會)
    • Det finske misjonsselskap
    • Det vestlige Hunan
  • Xiangzhong-synoden (湘中區會)
    • Det norske misjonsselskap
    • Det sentrale Hunan
  • Yu’e-synoden (豫鄂區會)
    • United Lutheran Mission
    • Henan og Hubei
  • Yuzhong-synoden (豫中區會)
    • Augustana Synod Mission
    • Det sentrale Henan

Oscar Wold ble valgt til LCCs første president, og det ble vedtatt en resolusjon som oppfordret alle LCC-synoder så vel som andre kirker i Kina om å feire den kinesiske midthøstfesten som faller på den 15. dag av den 8. måned av Den kinesiske kalender som en takksigelsesfest.[13][14]

Annen generalforsamling (1924)Rediger

Forsamlingen trådte sammen med ett års forsinkelse i Taohualun i Hunan fra 30. mars til 2. april 1924. Forsinkelsen skyldtes politisk uro i Hunan. Det lutherske kolleg som Svenska kyrkan hadde gitt løfter om under forrige generalforsamling ble besluttet lagt til Taohualun, sammen med andre LCC-institusjoner, ettersom stedet var et støttepunkt for både Det norske misjonsselskap og Xiangzhong-synoden. Det lutherske kollegiet klarte imidlertid ikke å overleve de store politiske uroligheter som preget Kina under disse årene, og måtte stenges i 1931.

To nye synoder ble innlemmet i LCC under dette møtet[15] :

  • Yudong-synoden (豫東區會)
    • Den lutherske frikirkes misjon
    • Det østlige Henan
  • Yuenan-synoden (越南區會)
    • Schleswig-Holstein evangelisch-lutherische Mission
    • Det sørlige Guangdong

Ledelsen av Lutheran Board of Publication ble nå overført til LCC, og dette markerte det første skritt mot at det kinesiske lutherske litterære arbeid kom over på kinesiske hender.

Tredje generalforsamling (1928)Rediger

Fortsatt politisk uro i Kina sinket den tredje generalforsamling, opprinnelig berammet til høsten 1926, slik at den ikke kunne tre sammen før i mai 1928. Møtestedet ble også endret fra Xuchang i Henan til det lutherske teologiske seminar i Shekou. En revidert Lutheran Book of Worship & Liturgy ble approbert, og de følgrende synoder tilkom[16]:

  • Yuegan-synoden (越贛區會)
    • Berlins misjonsselskap
    • Guangdong og Jiangxi
  • Ludong-synoden (魯東區會)
    • United Lutheran Church of America
    • Shandong
  • Dongbei-synoden (東北區會)
    • Det danske misjonsselskap
    • Mandsjuria og Nordøstkina

Fjerde generalforsamling (1931)Rediger

Møtet fant sted i Qingdao i Shandong fra 21. til 28. juni 1931. Blant de viktigere vedtak var det som fastslo et forholdstall på 1:1 for kinesiske og ikke-kinesiske representanter fra hver synode for Nasjonalrådet, og opprettelsen av en bibelskole for kvinner i Qingdao.[17]

Femte generalforsamling (1934)Rediger

Møtet fant sted i YMCAs lokaler i Shanghai fra 10. til 15. juni 1934. Det ble satt opp regler og prinsipper for en eventuell opptakelse av folk fra ikke-lutherske vekkelsesbevegelser. Dette hadde sin bakgrunn i de voksende vekkelsesbevegelser, ledet av personligheter som John Sung og Wang Mingdao og andre og som hadde både positive og negative konsekvenser for mange lutherske menigheter.[18]

Sjette generalforsamling (1937)Rediger

Dette var den siste genetralforsamlingen før Den annen sino-japanske krig. Den ble avholdt fra 13. til 18. juni 1937 i Loyang i Henan. Vidtgående planer ble lagt, blant annet om en uttalense om sosiale spørsmål sett fra et luthersk ståsted, opprettelsen av en ungdomskomite, utvidelsen av teologiundervisning og av litterært arbeid. Det ble også vedtatt å ekskommunisere medlemme rsom praktiserte konkubinat eller polygyni.[19]

Syvende generalforsamling (1946)Rediger

Møtet skulle egentlig ha funnet sted i Guangzhou i 1940, men måtte utsettes på grunn av krigen mellom Kina og Japan. Det ble til sist avholdt fra 21. til 25. oktober 1946 ved seminaret i Shekou. Ifølgfe en ufullstendig oversikt hadde kirkemedlemskapet øket med 62 % fra 47.473 da siste møte ble holdt, og til 76.953 rett etter krigen.[20]

Det ble vedtatt en rekke viktige resolusjoner, som å søke om medlemskap i Det lutherske verdensforbund som nettopp var blitt opprettet. Man bestemte seg for å sende en delegasjojn til LVFs første generalforsamling i Lund i Sverige i 1947. Man bad også den Lutheran Church - Missouri Synod-tilknyttede Evangelical Lutheran Mission for China om å slutte seg til The Lutheran Board of Publications.

Flere synoder ble opptatt i LCC :

  • Shaannan-synoden (陝南區會)
    • Den norske evangelisk-lutherske frikirkes misjon
    • Det sørlige Shaanxi

På grunn av de skiftende omstendigheter og den kinesiske borgerkrig ble denne generalforsamlingen den siste der alle synodene var i stand til å la seg representere.

Åttende generalforsamling (1949)Rediger

Etter at det meste av Fastlands-Kina var blitt erobret av Det kinesiske kommunistpartis styrker kunne ikke det planlagte møtet i Guangzhou i oktober 1949 ikke avholdes. Det lot seg heller ikke gjøre å flytte generalforsamlingen til Hongkong.

Men den nasjonale president, Peng Fu, som den gang var i Hongkong, bestemte seg til slutt at man skulle avholde et «nasjonalt rådsmøte».

Dette 27. rådsmøte i Tao Fong Shan i Shatin i Hongkong den 4- og 5. november 1949. Tao Fong Shan hadde vært senter for Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon (道友會) siden 1930 og var også den midlertidige campus for det lutherske seminar etter at det måtte evakuere Shekou den 1. desember 1948.

Fire nye medlemmer ble innlemmet i LCC[21]:

  • Yuxi Church (Yuxi-synoden / 豫西區會)
    • American Lutheran Brethren Mission
    • Det østlige Henan
  • Lixian-synoden (Yuedong-synoden / 越東區會)
    • Det rhinske misjonsselskap
    • Det vestlige Guangdong
  • Chongzhen-synoden (Yuexi-synoden / 越西區會)
    • Baselmisjonen
    • Det østlige Guangdong
  • Daoyou-synoden (Hongkong-synoden / 香港區會)
    • Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon
    • Hongkong

I pakt med LCCs regelverk ble de fire synodene gitt nye navn i henhold til de områder der de hadde sine tyngdepunkter (se navn i parentesene ovenfor). Men ettersom både Rhinermisjonen og Baselmisjonen hadde virket i landet i over hundre år og arbeidet i Daoyouhui hadde vært svært særegent ble det vanskelig å finne treffende navn.[22] Men ettersom det politiske bilde endret seg ble spørsmålet etterhvert uaktuelt.

Nå hadde det overveldende flertall av lutherske misjoner i Kina sluttet seg til LCC, og ifølge de ufullstendige statistikker som kunne oppsettes hadde LCC nå 104.799 medlemmer. Den var dermed ett av de største protestantiske trossamfunn i Kina.[23]

Kinas lutherske kirke 1950-1951Rediger

Den 25. januar 1951, mens kirkens nasjonale president var forhindret fra å reise inn i Kina igjen, gjennomførte LCC et utvidet rådsmøte i Hankou under ledelse av Yu Jun, den nasjonale visepresident. Da ble det følgende besluttet[24] :

  • LCCs navn endres fra Zhonghua Xinyihui (中華信義會, Zhōnghuá xìnyìhuì, Kinas lutherske kirke, Lutheran Church of China) til Zhongguo Xinyihui (中國信義會, Zhōngguó xìnyìhuì Den lutherske kirke i Kina, The Lutheran Church in China, TLCC);
  • De 16 synoder avskaffes, TLCC reorganiseres i fem geografiske områder;
  • Peng Fu avsettes som nasjonal president, Yu Jun overtar;
  • Man tilslutter seg Kinas nasjonale kirkeråd;
  • Man bryter alle bånd til alle misjoner, kirker og organisasjoner som har Hongkong som base;
  • Man slutter å sende studenter til det lutherske teologiske seminar i Hongkong og ber patriotiske studenter om å vende hjem til Kina.

Dette avsluttet effektivt LCC som en størrelse i Kina. I 1958 var også TLCC avskaffet ved at den gikk inn i den «postkonfesjonelle» Tre-selv-kirken og det ble innført en felles gudstjenesteliturgi for alle protestanter.[25][26]

Organisasjon og strukturRediger

LCC var organisert i fire nivåer: Nasjonalforsamlingen, synodene, distriktene og menighetene. Generalforsamlingen skulle etter konstitusjonen tre sammen hvert tredje år for å velge et nasjonalråd lledet av en nasjonal president. På synode- og distriktsnivå møttes man årlig for å velge sine respektive råd, og menighetene valgte hvert år et diakonstyre.

PresidenterRediger

  • 1920-1924
Oscar R. Wold (Yu'e-synoden)
  • 1924-1928
Arstrup Larsen (Yu'e-synoden)
  • 1928
Oscar R. Wold (Yu'e-synoden)
døde i embedet
  • 1928-1931
Zu Qiwu (Xiangzhong-synoden)
  • 1931-1937
Zhu Haorang (Yu'e-synoden)
  • 1937-1951
Dr. Peng Fu (Yu'e-synoden)

Arven fra Kinas lutherske kirkeRediger

Selv om LCC bare varte i 30 år som en organisert størrelse i Kina, har den gitt det viktig bidrag til utviklin gen av lutherske kirker i det østasiatiske område. Mange lutherske kirker i Hongkong, Taiwan, Malaysia og Singapore kan spore sine begynnelser tilbake til LCC.

HongkongRediger

Av de åtte lutherske kirker i Hongkong kan seks spore sine røtter til LCC:

Kirken ble etablert av misjonærer fra Baselmisjonen og var et distrikt i Chongzhen-kirken i det østlige Guangdong. Den sluttet seg til LCC som del av Chongzhen/Yuexi-synoden i 1949, og forble del av kirken til LCC ble oppløst i 1951. I 1952 registrerte den seg hos Hongkongs myndigheter under en ny konstitusjon.
Kirken ble stiftet av misjonærer fra Barmens misjonsselskap, og var et distrikt av Lixian-kirken i det vestlige Guangdong. Den sluttet seg til LCC som del av Lixian/Yuedong-synoden i 1949, og forble del av kirken til LCC ble oppløst i 1951. Den 1. juni 1951 registrerte den seg hos Hongkongs myndigheter
Arbeidet ble begynt av studenter og lærerkrefter ved Lutheran Theological Seminary sammen med utviste midjonærer fra Kina som hadde samarbeidet med LCC. Denne kirken er det som vel primært kan betraktes som LCCs etterfølgerkirke i Hongkong. Den ble fornelt etablert den 24. februar 1954, med dr. Peng Fu som sin første president.
Arbeidet ble startet av misjonærer fra Norsk Luthersk Misjonssamband som tidligere hadde virket i Yu'eshaan-synoden og hadde evakuert til Hongkong etter 1949. Med dem gikk pastor Liu Daosheng, tidligere president for Yu'eshaan-synoden, som satt fast i Hongkong på greunn av de nye omstendigheter på Fastlandet. I 1960 ble Yu'eshaan Lutheran Church til The Norwegian Lutheran Mission. De var en av de grunnleggende medlemmer av The Evangelical Lutheran Church of Hong Kong men trakk seg ut i 1969 som følge av en uoverenskomst. I 1978 besluttet misjonenb seg for å begynne å overføre sin voireksomgetr til en selvbærende lokal kirke og den 18. november samme år ble The Hong Kong and Macau Lutheran Church stiftet.
Kirken er etterfølger av LCCs Yuenan-synoden. Etter en brå oppgang av flyktninger fra Folkerepublikken ble pastor Leung Sin-Sang, et medlem av den tidligere Yuenan-synoden i 1962 kalt av Det nord-elbiske misjonssentrum til å oppta arbeid i Hongkong. Til å begynne med konsentrerte han seg om arbeid blant flyktninger fra Hepu, ett av distriktene i den tidligere Yuenan-synoden.
Dette var den tidligere Daoyou-synoden i LCC. Den er nå mer en organisasjon enn et trossamfunn, selv om den fortsatt har noe menighetsarbeid i liten målestokk. Et kloster ble bygt på Tao Fong Shan i 1936, og det er fortsatt et populært retreatsenter i Hongkong. The Institute of Sino-Christian Studies ble opprettet i 1995 for å fremme kontekstualiseringen av kristen teologi innen kinesisk kultur og utvikle ytterligere dialogen med andre kulturer og religioner.

TaiwanRediger

Det er seks lutherske kirker på Taiwan, hvorav fem har røtter i LCC:

Kirken ble startet av tidligere LCC.edlemmer og utviste misjonærer som hadde arbeidet med LCC. I april 1950 holdt Chin Chung-an, en doktor i medisin fra Xi'an, familiemøter i sitt hjem i Kaoshiung. Den 3. juni 1951 ble Kaoshiung-menigheten organisert og 59 personer ble døpt. Den 1. november 1954 ble kirken offisielt stiftet.
Slik som Hong Kong and Macau Lutheran Church ble også denne kirken startet av misjonærer fra misjonærer fra Norsk Luthersk Misjonssamband som tidligere hadde arbeidet med Yu-eshaan-synoden. I 1952 begynte Sigrun Omestad å virke i Taipei, og senere samme år ble Liu Daosheng, som tidligere hadde arbeidet med misjonen i Hongkong, kalt til pastor. I 1978 begynte misjonen å overføre virksomheten til lokale krefter, og i 1985 ble kirken offisielt stiftet som selvstendig organisasjon.
Virksomheten ble startet i 1951 av A. E. Nyhus, en misjonær tilknyttet The Lutheran Brethren China Mission som hadde virket med LCCs Yuxi-synode. Han fikk senere tilslutning fra pastor Tu Chang-Wu, en av Yuxi-synodens tisligere presidenter. De arbeidet blant annet blant familiemedlemmer av militære. I 1958 etablerte de en uavhengig kirke.
I 1954 sendte den norske evangelisk-lutherske frikirkes misjon (NLF) pastor J. T. Johansen jr., som før hadde arbeidet med LCCs Shaannan-synode, til innsats for Taiwan Lutheran Church (TLC). I 1961 bestemte NLF seg for å bryte med TLC og fortsette sitt arbeid på egen hånd. Misjonen ble opprettet som China Lutheran Gospel Church i august 1973 med pastor Xiong Ming-Xiang som sin første formann.
Den 4. september 1955, ble pastor Toivo Koskikallio, president for det lutherske teologiske seminar i Hongkong. spurt av Det finske misjonsforbund om å undersøke mulighetene for å etablere en misjon på Taiwan. I oktober 1956 sendte finnene som resultat av Koskikallios rapport pastor Päivö Parviainen og frøken Elma Aaltonen til Taiwan. Alle tre misjonærer hadde ridligere arbeidet med LCCs Xianxi-synode. Den 3. april 1977 ble Lutheran Church of Taiwan opprettet med pastor Ye Bo-Xiang som president.

MalaysiaRediger

Of the four Lutheran churches in Malaysia, two can trace the legacy of the LCC in their work:

The Basel Christian Church of Malaysia (BCCM) ble etablert blant hakkatalende flyktninger fra Taipingopprøret i Kina. Ettersom lederen for opprøret, Hong Xiuquan, var en hakkatalende som bekjente seg som kristen, ble Baselmisjonen sett på med den største mistenksomhet av Qing-regjeringen i Kina. Da British North Borneo Company forsøktre å engasjere kinesiske arbeidere for å utvikle Nord-Borneo, støttet Baselmisjonæren entustiastisk opp under dette. De første kinesiske Basel-kristne kom til Lausan i Nord-Borneo i 1882 og Lausans kirke ble bygd i 1886. I 1925 ble Borneo Self-Governing Basel Church opprettet med pastor Huang Tian-Yu som sin første president. I 1966 fikk den sitt nåværende navn, og BCCM er med sine 45 000 medlemmer nå (2007) den største kirken med LCC-bakgrunn.
I 1952 sammenkalte Det lutherske verdensforbund sin første sørøstasiatiske lutherske konsultasjon i Penang, og oppfordret lutherske kirker verden over om å vise omsorg for de over 500.000 etniske kinesere som var blitt sendt til «New Villages» opprettet av regjeringen som fryktet Det malayiske kommunistparti under Malayakrisen. Blant de første som kom på pletten var dr. Paul Anspach (som før hadde arbeidet med LCCs Yu-e-synode) fra United Lutheran Church in America og dr. Peng Fu (tidligere LCC-president) som representerte de nye lutherske kirker i Hongkong. Lutheran Church in Malaysia ble stiftet i 1963, og da Singapore ble selvestendig i 1965 ble navnet endret til Lutheran Church in Malaysia and Singapore (LCMS). I 1996 ble Singapore-distriktet selvstendiggjort som Lutheran Church in Singapore.

SingaporeRediger

De lutherske kirker i Singapore er organisert under en nasjonal enhet som begynte som en misjon av LCC-relaterte misjonærer og arbeidere.

I 1960 utvidet United Lutheran Church in America mission in Malaya sitt virke til Singapore, og misjonen ble en nasjonal kirke i 1963 under navnet Lutheran Church in Malaysia. Da Singapore ble selvstendig i 1965 ble navnet endret til Lutheran Church in Malaysia and Singapore (LCMS). I 1996 ble Singapore-distriktet selvstendiggjort som Lutheran Church in Singapore.

ReferanserRediger

  1. ^ Gustav Carlberg: The Changing China Scene: The Story of the Lutheran Theological Seminary in Its Church and Political Setting Over a Period of Forty-Five Years, 1913-1958, Hong Kong: Lutheran Literature Society, 1958, s. 16
  2. ^ Donald McGillivray (red.): A Century of Protestant Missions in China (1807–1907), Shanghai: American Presbyterian Mission Press, 1907, nyopptrykk, USA: Elibron Classics, 2002, ISBN 978-1-4021-6031-8
  3. ^ Donald McGillivray (red.): A Century of Protestant Missions in China (1807-1907), Shanghai: American Presbyterian Mission Press, 1907, nyopptrykk, USA: Elibron Classics, 2002, s. 22
  4. ^ China Insight Newsletter: American Presbyterian Mission Press, 1867, nyopptrykk, Taipei: Ch'eng-wen Publishing Company, 1966
  5. ^ Christopher Tang 湯清: The First Hundred Years Of Protestant Mission In China (publisert på kinesisk som 中國基督教百年史), Hong Kong: Taosheng Publishing House, 1987, s. 276
  6. ^ Andrew Hsiao: A Brief History of the Chinese Lutheran Church, Hong Kong: Taosheng Publishing House, 1999, ISBN 962-380-107-6
  7. ^ University of San Francisco: The Ricci 21st Century Roundtable on the History of Christianity in China, The Ricci Institute (nettsted besøkt 17. juni 2007)
  8. ^ American Theological Library Association: Augustana Evangelical Lutheran Church. Board of Foreign Missions: Lutheran Theological Seminary, Annual Reports and Minutes, 1913-1948 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. (nettsted besøkt 17. juni 2007)
  9. ^ McGillivray, s. v-vii
  10. ^ Andrew Hsiao, s. 8
  11. ^ Gustav Carlberg, s. 16
  12. ^ Jf. Proceedings of the Union Lutheran Conference, Kikungshan, August 23-27, 1917
  13. ^ Jf. Proceedings of the First General Assembly of the Lutheran Church of China, 1920
  14. ^ Jf. Proceedings of the Church Council of the Lutheran Church of China, 1921, s. 42
  15. ^ Jf. Proceedings of the Second General Assembly of the Lutheran Church of China, 1924
  16. ^ Jf. Proceedings of the Third General Assembly of the Lutheran Church of China, Shekou, 1928
  17. ^ Jf. Minutes of the Fourth Assembly of the Lutheran Church of China, 1931, s. 7-26
  18. ^ Jf. Proceedings of the Fifth General Assembly of the Lutheran Church of China, Shanghai, June 10-28 1934
  19. ^ Jf. Minutes of the Sixth Assembly of the Lutheran Church of China, 1937
  20. ^ Jf. Minutes of the Seventh Assembly of the Lutheran Church of China : LCC Statistics, Shekou, 1946
  21. ^ Jf. Minutes of the 27th Meeting of the Lutheran Church Council, Taofongshan, Shatin, Hong Kong, China; November 4-5, 1949
  22. ^ Jf. Minutes of the 27th Meeting of the Lutheran Church Council, Taofongshan, Shatin, Hong Kong, China; November 4-5, 1949
  23. ^ Minutes of the 27th Meeting of the Lutheran Church Council, Taofongshan, Shatin, Hong Kong, China; November 4-5, 1949, Appendix I: Synods and Missions of the Lutheran Church of China
  24. ^ Tian Feng Weekly, Issue 253, March 3, 1951
  25. ^ Amity News Service: Frequently asked questions about the Protestant church in China Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. (nettsted besøkt 17. juni 2007)
  26. ^ Protestant Churches in China: About Us Arkivert 28. november 2007 hos Wayback Machine. (nettsted besøkt 17. juni 2007)