Kieran Doherty
Kieran Doherty (irsk Ciarán Ó Dochartaigh, født 16. oktober 1955, død 2. august 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA) fra Andersontown i Belfast. Han var den åttende av ti som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
| Kieran Doherty | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. okt. 1955[1] Belfast | ||
| Død | 2. aug. 1981[1] (25 år) Maze fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Anti H-Block | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Milltown Cemetery | ||
| Medlem av | Den provisoriske IRA | ||
I august 1976, mens han var på vei for å plassere en bombe, ble varebilen Doherty kjørte fulgt av politiet. Han klarte å kapre en annen bil, men ble tatt da han forsøkte å rømme fra denne. Han ble dømt til atten års fengsel for besittelse av skytevåpen og sprengstoff samt fire år for bilkapringen.
Doherty døde 25 år gammel under sultestreiken i Maze fengsel, også kjent som Long Kesh. Han hadde da ikke tatt til seg næring på 73 døgn, hvilket var den lengste tiden noen av de sultestreikende holdt ut, og bare ett døgn mindre enn Terence MacSwiney. Under sultestreiken ble han valt inn i Dáil Éireann for Cavan-Monaghan på den uavhengige listen Anti H-Block.
Hans kjæreste, Geraldine, visste ikke at han var medlem av PIRA før han ble arrestert, men hun ble involvert i å smugle brev inn og ut av Long Kesh. I David Beresfords bok Ten Men Dead gav hun sin beretning om sultestreiken.