Khitansk, eller kitansk (khitansk: Khitai, khitansk stor skrift: 
, khitansk liten skrift: 
,[2] tradisjonell kinesisk: 契丹語, qìdānyǔ), også kjent som liao, er et utdødd språk som ble snakket fra det 4. århundre e.Kr. frem til omkring 1243. Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina, innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin, sør for den historiske regionen Mandsjuria. Fra 1124 ble det også snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan.
Khitansk var nært beslektet med de mongolske språk,[3] og blir, sammen med tabgachisk, klassifisert som et paramongolsk språk.[4] Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de ikke kan være en direkte forgjenger til dem.[4] De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med urmongolsk.[4]
Khitansk var det offisielle språket til Liao-dynastiet (907–1125) og Kara-Khitan (1124–1218). Khitansk ble skrevet ved hjelp av to forskjellige skriftsystemer som er kjent som khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en stavelsesskrift. Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de tungusisktalende jursjenerne til å skrive jursjensk helt til jursenerne i 1191 fikk sin egen skrift under Jindynastiet (1115–1234). Den store skriften var logografisk liksom kinesisk skrift. Denne skriften ble også brukt av stammen tuoba til å skrive tabgachisk.
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift |
Moderne mongolsk uttale
|
| heu.ur |
vår |
qabur |
havar
|
| ju.un |
sommer |
jun |
zun
|
| n.am.ur |
høst |
namur |
namar
|
| u.ul |
vinter |
ebül |
övöl
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift |
Moderne mongolsk uttale
|
| *omc |
en |
onca «unik» |
onts (unik)
|
| j.ur.er |
andre |
jirin «to» |
jirin (to), jiremsen (dobbel/gravid)
|
| hu.ur.er |
tredje |
gurba «tre» |
gurav, gurvan, guramsan (trippel)
|
| durer/duren |
fire |
dörben |
döröv, dörvön
|
| tau |
fem |
tabun |
tav, tavan
|
| t.ad.o.ho |
femte |
tabu-daki |
tav dahi
|
| *nil |
seks |
jirgugan |
zurgaa («jir'gur» eller 2x3)
|
| da.lo.er |
syvende |
dologa «syv» |
doloo
|
| nyo.i |
åttende |
nayim «åtte» |
naim
|
| *is, onyo |
ni |
yesü |
yüs, yüsön
|
| jau |
hundre |
jagun |
zuu, zuun
|
| ming |
tusen |
minggan |
myanga, myangan
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift |
Moderne mongolsk uttale
|
| te.qo.a |
kylling |
taqiya |
tahia
|
| ni.qo |
hund |
noqai |
nohoi
|
| s.au.a |
falk |
sibuga |
shuvuu
|
| em.a |
geit |
imaga |
yamaa
|
| tau.li.a |
hare |
taulai |
tuulai
|
| mo.ri |
hest |
mori |
mori
|
| uni |
ku |
üniye |
ünee
|
| mu.ho.o |
slange |
mogoi |
mogoi
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift |
Moderne mongolsk uttale
|
| ud.ur |
øst |
doruna |
dorno
|
| dzi.ge.n |
venstre |
jegün |
züün
|
| bo.ra.ian |
høyre |
baragun |
baruun
|
| dau.ur.un |
midten |
dumda |
dund
|
| xe.du.un |
horisontal |
köndelen |
höndölön
|
| ja.cen.i |
grense |
jaqa |
zasan, zaag
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift |
Moderne mongolsk uttale
|
| suni |
natt |
söni |
shönö
|
| un.n/un.e |
nå, nåværende |
önö |
önöö
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift |
Moderne mongolsk uttale
|
| c.i.is |
blod |
cisu |
tsus
|
| mo ku |
kvinne |
eme |
em
|
| deu |
yngre bror |
degü |
düü
|
| n.ai.ci |
venn |
nayija |
naiz
|
| na.ha.an |
onkel |
nagaca |
nagats
|
| s.ia/s.en |
godt |
sayin |
sain
|
| g.en.un |
tristhet, anger |
genü= «å angre» i brevet til Arghun Khan) |
genen, gem
|
| ku |
person |
kümün |
hün, hümün
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift
|
| cau.ur |
kriger |
cagur, som i «tsa'urgalan dairakh»
|
| nai/nai.d |
ledere, embedsmenn |
«-d» er et flertallssuffix=noyan, noyad er flertall
|
| t.em- |
å skjenke en tittel |
temdeg «tegn»
|
| k.em |
dekret |
kem kemjiye «law/norm»
|
| us.gi |
brev |
üseg
|
| ui |
tema |
üile
|
| qudug |
velsignet |
qutug
|
| xe.se.ge |
del, seksjon, provins |
keseg
|
| ming.an |
militær enhet på tusen |
minggan
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift
|
| p.o |
bli |
bol-
|
| p.o.ju |
oppdra |
bos-
|
| on.a.an |
falle |
una-
|
| x.ui.ri.ge.ei |
overføre |
kür-ge-
|
| u- |
gi |
ög-
|
| sa- |
å oppholde seg |
sagu-
|
| a- |
være |
a- «leve», som i «aj ahui»
|
| Khitansk |
Oversettelse |
Mongolsk skrift |
modern mongolsk uttale
|
| eu.ul |
sky |
egüle |
üül
|
| s.eu.ka |
dugg |
sigüderi |
shüüder
|
| sair |
måne |
sara |
sar
|
| nair |
solen |
nara |
nar
|
| m.em/m.ng |
sølv |
mönggö |
möng
|
- ^ a b «ScriptSource - Kitan». Besøkt 24. juni 2024.
- ^ "Khitan" på Omniglot.
- ^ Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. The Cambridge History of China, Vol. 3: Sui and T'ang China, 589–906. Part 1, p.364
- ^ a b c Janhunen 2003, side 391-403
, khitansk liten skrift: 
,[2] tradisjonell kinesisk: 契丹語, qìdānyǔ), også kjent som liao, er et utdødd språk som ble snakket fra det 4. århundre e.Kr. frem til omkring 1243. Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina, innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin, sør for den historiske regionen Mandsjuria. Fra 1124 ble det også snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan.
