Khara-Khoto
Karakhoto (også Chara-choto, Khara-Khoto; mongolsk: Khar Khot, kinesisk: 黑城, pinyin: Hēichéng, ordrett «svartbyen», sannsynligvis identisk med Marco Polos Eçina) er en middelaldersk tangutisk by i Ejina-banneret av Alxa-ligaen vest i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina, nær den gamle innsjøen Juyan Hai. Byens ruiner ble oppdaget av den russiske forskeren Pjotr Kusmitsj Koslov under en forskningsreise i Gobiørkenen i årene 1907–1909.
| Khara-Khoto | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Kina | ||
| Sted | Indre Mongolia | ||
| Kart | |||
 Khara-Khoto 41°45′54″N 101°08′42″Ø | |||
Historie rediger
PÅ 1000-tallet var byen et blomstrende tangutisk handelssentrum. Festningsvollen ble overvunnet av Djenghis Khans invasjonsstyrker i 1227. I motsetning til hva som av og til hevdes, var det ikke da at byen ble ødelagt. Tvert i mot, under det nye mongolske herredømme fortsatte byen å være en viktig handelsby. Under Kublai-khan ble byen til og med utvidet og ble tre ganger større enn under tanguternes rike. Togoontemur Khan samlet sine styrker ved Khara-Khoto før sine erobringstokter inn i det egentlige Kina.
Byen lå ved veimøtene ved handelsveier mot Karakorum, Xanadu og Kumul.
I 1372[1] blr den mongolske general Khara Bator og hans folk omringet av en hær fra det som skulle bli til Ming-dynastiet, og kineserne endret løpet til Svartelven (额济纳河, Heihe), slik at den ikke lenger rant om Karakhoto og ikke lenger forsynte byens hager og brønner med vann. Da Khara Bator forstod dette, drepte han sin familie og begikk deretter selvmord. Deretter avventet hans gjenblivne soldater til mingstyrkene angrep og drepte dem som var igjen i festningsbyen.
Utforskning rediger
Under undersøkelsene av ruinene fant Koslov over 2000 bøker på det tangutiske språk, blant dem den berømte tangutisk-kinesiske ordboken (Fanhan heshi zhangzhongzhu 番汉合时掌中珠) som den tungutiske høylærde Gule (骨勒) hadde skrevet i 1190.
Ennå i dag står det igjen rester på ti meter eller mer av byens murer.
Kinesisk arkeologi kaller stedet Heicheng yizhi (黑城遺址) eller Alashan Heicheng yizhi (阿拉善黑城遗址).
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Pyotr Kuzmich Kozlov: Mongolia, Amdo and the Dead City of Khara-Khoto, 1923
- P. K. Kozlow: Mongolei, Amdo und die Tote Stadt Chara-Choto. Die Expedition der Russischen Geographischen Gesellschaft 1907-1909. Mit einem Anhang, 4 Karten und 129 Bildern. Autorisierte Übersetzung aus dem Russischen von L. Breitfuß und Paul Gerhard Zeidler. Mit einem Geleitwort von Sven v. Hedin. Herausgegeben von Wilhelm Filchner. Berlin, Neufeld & Henius, 1925
- Herbert Franke: «Die chinesischen Funde aus Chara-choto», i Orientalistische Literaturzeitung 81 (1986), S.117-129
- Wu Daohong 吴道弘, Wang Jianhui 王建辉 og Zhang Lisheng 张立升 (utg.): Fanhan heshi zhangzhongzhu 番汉合时掌中珠. Hubei jiaoyu chubanshe 湖北教育出版社 2004 (Zhongguo chuban shiliao·Gudai bufen 中国出版史料·古代部分)
- Nie Hongyin og Shi Jinbo: Fanhan heshi zhangzhongzhu 番汉合时掌中珠. Yinchuan 1989.