Wikipedia

Khalkis

by på den greske øya Euboea
(Omdirigert fra «Khalkida»)

Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt. Navnet er bevart fra antikken og er avledet fra gresk χαλκός (kobber, bronse). I senmiddelalderen var stedet kjent som Negroponte (italiensk: «svart bro», gresk: Νεγροπόντε), et navn som også ble benyttet for hele øya Evvia. I moderne tid har byen fått tilbake sitt opprinnelige navn. Byen har i dag et areal på 30,8 km², og har 53 584 innbyggere (2001). Khalkis er også katolsk titulærbispedømme. Byen er utsatt for jordskjelv og har nesten ingen minnesmerker fra antikken, bortsett fra et arkeologisk museum.

Khalkis
Χαλκίδα
Strandpromenaden i Khalkis
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSentral-Hellas
PrefekturEvvia
TidssoneUTC+02.00
Postnummer34100
Retningsnummer2221
Areal30,8 km²
Befolkning53 584 (2001)
Bef.tetthet1 739,74 innb./km²
Høyde o.h.5 meter
Nettsidedimoschalkideon.gr/
Posisjonskart
Khalkis ligger i Hellas
Khalkis
Khalkis
Khalkis (Hellas)
Kart
Khalkis
38°27′45″N 23°35′42″Ø
Khalkis på Commons

Historie rediger

Antikken rediger

 
Utstillinger i det arkeologiske museum i Khalkis.

De tidligste nedtegnelser som omtaler Khalkis (Khalkída) er Homers Iliaden (2.537) hvor den er nevnt i samme linje som sin rival Eretria. Det er også dokumentert at skip som satte ut for Trojakrigen ble samlet ved Avlis, sørbredden av sundet ved byen. Kammergraver ved Trypa og Vromousa datert til den mykenske perioden ble utgravd i 1910. Khalkis var en av de første polisene i den greske verden. Byen lå gunstig anlagt ved kysten med den havn som stod for omfattende handelsvirksomhet. På det smaleste er sundet bare 38 meter, og det har siden 411 f.Kr. eksistert en bro over til Boiotia.

Khalkis hadde i antikken en blomstrende handel, fortrinnsvis med bergverksprodukter, og på 700- og 600-tallet f.Kr. grunnla kolonister fra Khalkis hele tretti bysamfunn i området Khalkidiki i nordlige Hellas, og flere betydningsfulle byer på Sicilia. Khalkis' mineraler, metallarbeid, purpurfargete tekstiler og keramikk fant ikke bare et marked blant disse bosetningene, men ble også distribuert over hele Middelhavet i egne skip, og skip fra Korint og Samos.

Kolonier ved den makedonske kyst (fra vest mot øst):

Kolonier i Magna Graecia (Sicilia og Sør-Italia):

Ved hjelp av sin allierte Korint og Samos var Khalkis i strid med det rivaliserende forbundet av naboen Eretria i den såkalte lelantinske krig, og på grunn av krigen skaffet byen seg det beste jordbruksdistriktet på Euboea og ble den fremste byen på øya. Tidlig på 500-tallet f.Kr. ble dens framgang brutt av en katastrofal krig med Athen som forviste byens herskende adel og installerte et klēroukhia (bosetning som beholdt athensk borgerskap) i byen. Khalkis ble til sist et medlem av det athenske sjøforbundet. Den store filosofen Aristoteles levde også en tid i byen.

I den hellenistiske perioden fikk byen økt betydning som en festning som de makedonske herskerne kontrollerte sentrale Hellas fra. Festningen ble benyttet av kongene Antiokos III den store (192 f.Kr.) og Mitridates VI av Pontos som en base for å invadere Hellas.

Romersk styre og senere rediger

 
Venetiansk kart over Khalkis (Negroponte) (1597).

Under romersk styre fikk Khalkis tilbake sin betydning med blomstring i handelen. Siden 500-tallet fungerte den igjen som et befestet sted for beskyttelse av sentrale Hellas mot invasjoner nordfra. Fra 1209 ble den kontrollert av Verona som hovedstaden i det italienske herredømmet Negroponte. Byen ble gradvis overtatt av Venezia i de neste to århundrene, hvilket varte fram til 1390, og 1470 ble den erobret av osmanerne (tyrkerne) etter en lang beleiring. Det osmanske rike gjorde den til en marinebase for øyene i Egeerhavet. I 1688 sto byen under osmansk kontroll et sterkt angrep fra Venezia.[1]

Den moderne byen rediger

Den moderne byen fikk et løft i sin handelseksport ved etableringen av jernbaneforbindelsen mellom Athen og Pireus i 1904. Tidlig på 1900-tallet besto byen av to deler; den gamle bydelen med forsvarsmurer ved broen over Euripus og hvor et antall tyrkiske familier fortsatt bodde fram til slutten av 1800-tallet, og et betydelig jødisk samfunn som levde fram til den andre verdenskrig; og den andre delen utenfor bymurene som hovedsakelig besto av grekere. Den gamle bydelen, som ble kalt for Kastro (festning), var omgitt i full sirkel av forsvarsmurer inntil de ble rasert grunnet usentimental byplanlegging ved begynnelsen av 1900-tallet.[2][3]

Den mest interessante bygningen i Khalkis er kirken til sankt Paraskevi (skytshelgenen av øya) som var kirken for til det dominikanske klosteret i Negroponte, et av de første to klostrene som ble autorisert for provinsen Hellas i 1249. Fra rundt 1250 ble dette et av de eldste eksemplene på tidlig dominikansk arkitektur som er bevart, og er et av de få tidlige dominikanske kirker som har beholdt sin opprinnelige form fram til i dag.[4][5] Den sentrale buen over iconostasis og taket og murene ved sørkapellet er de beste eksempelene på italiensk gotisk steinutskjæring i Hellas.[6] Bilder av dominikanske helgener står ved fundamentet for den sentrale buegangen.[7] Nordkapellet har graven til grunnleggeren av senatorfamilien Lippamano fra Venezia. En del av søylekapitelene er bysantinske.

I 1899 ble Khalkis hovedstaden i perfektet Euboea.

Broene rediger

Byen er i dag knyttet til det greske fastlandet ved to broer, den skyvbare broen i vest ved det smaleste punktet i sundet og en bro i fritt spenn.

Euripusstredet som skiller byen og øya fra fastlandet fikk bro bygd av tømmer allerede i 411 f.Kr. På tiden til keiser Justinian I den store var den faste broen erstattet av en flyttbar struktur. En gang etter 1453 hadde tyrkerne erstattet denne med en fast, mindre fleksible bro. I 1856 ble en bro av tre bygd, men den ble erstattet av en svingbro av jern i 1896, og i 1962 ble den eksisterende skyvbare broen bygd. Den skråkabelbroen som i dag knytter øya med fastlandet ble åpnet i 1993.

Et unikt fenomen skjer i sundet. Vannet fra havet kan bli sett rase parallelt med kysten, noe som gir et særskilt syn for folk som reiser over broen.

Billedgalleri rediger

  •  
    Festningen i Khalkis.
  •  
    Det gamle rådhuset.
  •  
    Sentrum i Khalkis.
  •  
    Kirken til sankt Paraskevi
  •  
    Kirken til sankt Nicolas.
  •  
    Den gamle jernbanestasjonen.
  •  
    Utsyn over det indre av Agia Paraskevi.
  •  
    Khalkis' strandpromenade.
  •  
    Stranden ved strandpromenade.
  •  
    Khalkis' strandpromenade.

Referanser rediger

  1. ^ Andrews, Kevin (2006) [1953]: Castles of the Morea. Gennadeion Monographs 4. Princeton: ASCSA Publications. s. 185-186
  2. ^ Andrews: Castles of the Morea, s. 191.
  3. ^ Kokkinis, Spyros (1969): «Ἱστορικὰ μνημεῖα καὶ λαϊκὴ ἀρχιτεκτονικὴ στὴν Χαλκίδα» i: Ἀρχεῖον Εὐβοϊκῶν Μελετῶν, 15, s. 149-248.
  4. ^ Delinikolaos, Nikolaus & Vemi, Vasiliki (2006): «Αγία Παρασκευή Χαλκίδας. Ένα βενετικό πρόγραμμα ανοικοδόμησης του 13ο αιώνα» i: Maltezou, Chryssa & Papakosta, Christina E. (red.): Venezia-Eubea, Da Egripos a Negroponte, 229-266, på sidene 248-249.
  5. ^ MacKay, Pierre (2006): «St. Mary of the Dominicans: The Monastery of the Fratres Praedicatores in Negropont» i: Maltezou, Chryssa & Papakosta, Christina E. (red): Venezia-Eubea, s. 125-156.
  6. ^ Ramsay, Traquair (1923-1924): «Frankish Architecture in Greece» i: Journal of the Royal Institute of British Architects Third Series, 31, s. 42—48, fig. 13 («Italian Gothic», s. 47).
  7. ^ Panagopoulos, Beata (1979): Cistercian and Mendicant Monasteries in Mediaeval, Greece. Chicago, plate 105, s. 133

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Khalkis&oldid=20268765»