KfW, opprinnelig Kreditanstalt für Wiederaufbau (norsk: Kredittinstitusjonen for gjenoppbygging), er en tysk, offentlig investerings- og utviklingsbank (Förderbank). Banken eies med 80 % av den tyske stat og 20 % av Tysklands delstater. Banken ble grunnlagt i 1948 for å forvalte lånekapital stilt til rådighet gjennom Marshallplanen (offisielt European Recovery Program (ERP)).

KfW
Offisielt navnKreditanstalt für Wiederaufbau (KfW)
Org.formAnstalt des öffentlichen Rechts
Stiftet18. november 1948[1]
LandTyskland
HovedkontorFrankfurt
Bonn
Berlin
MedlemskapVerband kommunaler Unternehmen[2]
Bundesverband Öffentlicher Banken Deutschlands (ekstraordinær medlem)[3]
Bundesverband Fuhrparkmanagement[4]
Initiative Finanzstandort Deutschland[5]
Adm.dir.Günther Bräunig (1. januar 2018)[6]
Antall ansatte 6 700[7]
Resultat0 euro (2017)[8]
Nettstedwww.kfw.de
Hermann Josef Abs (1949) var nestleder i styret til KfW, og forøvrig en av verdens mest kjente bankmenn i sin samtid.
KfWs hovedkontor i Frankfurt am Main, Tyskland.

De tyske virksomhetenes tilbakebetaling av lånene, ble av den tyske stat satt i et eget fond kalt ERP-Sondervermögen (norsk: ERP-særformue). Fondet er holdt atskilt fra landets øvrige finanser, og blir forvaltet av KfW for videre utvikling av det tyske samfunnet. Banken hadde i 2016 en balanseverdi på 507 milliarder euro.

KfW var per 2016 den største nasjonale, investerings- og utviklingsbank i verden, og den tredje største banken i Tyskland.

Historie

rediger

Etter andre verdenskrig var en firedel av Tysklands boliger, og mer enn en femdel av landets industri- og håndverksbedrifter ødelagt. Åtte millioner tyske fordrevne og flyktninger befant seg i de vestlige okkupasjonssonene.[9]

Marshallplanen ble vedtatt av den amerikanske Kongressen 3. april 1948. De allierte okkupasjonsmaktene diskuterte deretter hvordan disse midlene skulle videredistribueres i det tyske samfunnet. Storbritannia ønsket en sentral gjenoppbygningsinstitusjon, mens USA ville opprette et desentralisert banksystem i delstatene. Kompromisset ble en «utlånssentral» («Loan Corporation»), og KfW ble stiftet ved en egen lov 18. november samme år. Selskapet er et offentlig foretak (Anstalt des öffentlichen Rechts).[10] Banken startet sin virksomhet 2. januar 1949.[11] Bankens første styreleder var Otto Schniewind og nestleder Hermann Josef Abs.

I Londonavtalen om tysk utenlandsgjeld ble det avtalt at Tyskland skulle tilbakebetale i underkant av 1 milliard dollar av sin gjeld under Marshallhjelpen. Den tyske stat sto for betalingen til USA, mens innbetalingene av avdrag fra de private låntakerne til den tyske stat, ble satt på egen konto. Det ble ved lov vedtatt at disse midlene skulle holdes atskilt fra Tysklands øvrige midler. De skulle på nytt lånes ut i det tyske samfunnet. Fondet ble kalt ERP-Sondervermögen (ERP-særformue), og forvaltes fremdeles (2018) av KfW.[12]

Etter at den egentlige gjenoppbyggingen av Tyskland var gjennomført, ble ERP-kreditter gitt som støtte for eksportvirksomhet, særlig for små og midlere virksomheter. Etter Tysklands gjenforening ble ERP-midler brukt for å støtte investeringer av virksomheter i det tidligere DDR.[13]

Virksomhet

rediger

KfW finansierer næringslivet (Mittelstand) ved lån og støtte til nye og etablerte virksomheter i Tyskland og andre steder i verden. I tillegg finansierer den privatpersoner og kommuner.[14]

Banken ledes av et styre og et representantskap (Verwaltungsrat). Representantskapet ledes av Tysklands næringsminister og Tysklands finansminister, vekselvis som leder og nestleder.[15][16]

KfW hadde i 2016 en balanse i regnskapet som summerte seg til 508 milliarder euro, og den ga lån og støtte samme år med 81 milliarder euro.[16]

KfW er per 2016 den største nasjonale, investerings- og utviklingsbank i verden, og den tredje største banken i Tyskland.[17]

Referanser

rediger
  1. ^ «Beteiligungsbericht 2020 für die Jahre 2017/2018», avsnitt, vers eller paragraf 2.2.1, type referanse Beteiligungsbericht, side(r) 29, besøkt 7. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.vku.de, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.voeb.de, besøkt 21. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.fuhrparkverband.de, besøkt 25. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.heise.de, besøkt 26. oktober 2013[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://web.archive.org/web/20180830200603/https://www.kfw.de/PDF/Download-Center/Finanzpublikationen/PDF-Dokumente-Berichte-etc/2_Jahresberichte/KfW-Jahresabschluss-und-Lagebericht-2017.pdf; besøksdato: 21. august 2018.
  7. ^ https://www.kfw.de/%C3%9Cber-die-KfW/.
  8. ^ http://web.archive.org/web/20180830200603/https://www.kfw.de/PDF/Download-Center/Finanzpublikationen/PDF-Dokumente-Berichte-etc/2_Jahresberichte/KfW-Jahresabschluss-und-Lagebericht-2017.pdf; besøksdato: 30. august 2018.
  9. ^ «Zeit der Regeneration». www.kfw.de (på tysk). Besøkt 6. april 2018. [død lenke]
  10. ^ «Erfolg in Zahlen:». www.kfw.de (på tysk). Arkivert fra originalen 14. august 2020. Besøkt 6. april 2018. 
  11. ^ «Zeit der Regeneration». www.kfw.de (på tysk). Besøkt 7. april 2018. [død lenke]
  12. ^ «Wiederaufbau Deutschland mit finanzieller Hilfe der Alliierten». www.kfw.de (på tysk). Besøkt 7. april 2018. [død lenke]
  13. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «ERP-Sondervermögen | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 6. april 2018. 
  14. ^ «Förderreport». www.kfw.de (på tysk). Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 6. april 2018. 
  15. ^ «Der KfW-Verwaltungsrat und seine Ausschüsse». www.kfw.de (på tysk). Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 7. april 2018. 
  16. ^ a b «Die KfW stellt sich vor» (PDF). KfW. 2018. Besøkt 7. april 2018. [død lenke]
  17. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «KfW Bankengruppe | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 8. april 2018.