Wikipedia

Ketanji Brown Jackson

amerikansk dommer

Ketanji Brown Jackson (født 14. september 1970 i Washington, DC) er en amerikansk jurist som fra 2022 er dommer i USAs høyesterett.

Ketanji Brown Jackson
FødtKetanji Onyika Brown
14. sep. 1970[1][2]Rediger på Wikidata (53 år)
Washington D.C.[1]
BeskjeftigelseJurist, dommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Føderal dommer i USA (2013–2021)
  • Judge of the United States Court of Appeals for the D.C. Circuit (2021–2022)
  • Associate Justice of the Supreme Court of the United States (2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard Law School (1993–1996) (akademisk grad: Juris Doctor)
Miami Palmetto High School
Harvard University (1988–1992) (akademisk grad: bachelorgrad, utmerkelse: Summa cum laude, studieretning: lov og rett)
EktefellePatrick Jackson (1996–)[3]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserTime 100 (2022)[4]
Signatur
Ketanji Brown Jacksons signatur
Ketanji Brown Jackson på Commons

Jacksons foreldre var akademikere og hadde studert ved tradisjonelt svarte læresteder.[5] Selv har hun juristutdannelse fra Harvard Law School.[6] Ved Harvard var Jackson redaktør i Harvard Law Review, et uavhengig studentdrevet tidsskrift. Andre kjente redaktører inkluderer tidligere president Barack Obama. Etter uteksaminering jobbet Jackson som advokatfullmektig for dommer Patti B. Saris ved U.S. District Court for the District of Massechusetts, senere mellom 1997 og 1998 for dommer Bruce M. Selya ved U.S Court of Appeals for the First Circuit, og mellom 1999 og 2000 for høyesterettsdommer Stephen Breyer ved USAs høyesterett.[7]

Mellom 1998 og 2010 jobbet Jackson for en rekke private advokatfirmaer.[7] Hun var nestleder i U.S. Sentencing Commission fra 2010 til 2014. Fra 2021 til 2022 var hun dommer i U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit.

Den 25. februar 2022 ble Ketanji Brown Jackson nominert av president Joe Biden til embetet som dommer i USAs høyesterett.[8] Hun ble godkjent av Senatet 7. april 2022 og erstattet høyesterettsdommer Stephen Breyer da han gikk av 30. juni 2022.[9][10][11] Jackson er den første afroamerikanske kvinnen i høysteretten og den første høysterettsdommeren som også har tjent som offentlig forsvarer.[12][13]

Oppvekst og utdanning rediger

Jackson ble født som Ketanji Onykia Brown 14. september 1970 i Washington D.C..[14][15] Faren, Johnny Brown, er utdannet advokat og representerer Miami-Dade County School Board, mens hennes mor, Ellery Brown er rektor ved New World School of the Arts.[16][17] Mens Jackson gikk på Harvard i 1989 ble hennes onkel Thomas Brown jr dømt til livstid for en ikke-voldelig kokainforseelse grunnet USAs Three-strikes-lov. I 2008 henviste Jackson onkelen sin til advokatfirmaet Wilmer Hale, som tok opp saken hans Pro Bono. Han ble senere benådet av president Barack Obama i 2016.[18] Flere familiemedlemmer jobber innen polititjeneste med en onkel som politisjef i Miami, en onkel som etterforsker, og hennes yngre bror som politi i Baltimore.[16]

Jackson vokste opp i Miami og ble uteksaminert fra Miami Palmetto videregående skole i 1988.[15] I avgangsåret ble hun vinner av den nasjonale debattittelen for videregående skole under National Catholic Forensic League Championship i New Orleans.[19] I årboken var hun sitert at hun "[wanted] to go into law and eventually have a judicial appointment."[20]

Jackson søkte seg inn på Harvard-universitet til tross for råd fra rådgiveren på den videregående skolen om å sette seg mer realistiske mål.[21] Ved Harvard studerte hun blant annet statsvitenskap, deltok i improvisasjonskomedie, tok dramatimer, og ledet protester mot en student som heiste konføderasjonsflagget i vinduet sitt.[22][23] I 1992 fullførte hun undergraduate-studiene magna cum laude ved Harvard med en bachelorgrad i kunst. Avhandlingen hennes var The Hand of Oppression: Plea Bargaining Processes and the Coercion of Criminal Defendants.[24]

Jackson jobbet så som journalist og skribent for magasinet Time mellom 1992 og 1993, før hun startet jusutdanningen ved Harvard Law School, hvor hun også var redaktør for Harvard Law Review. Hun fullførte studiet i 1996 som Doctor juris cum laude.[15][25]

Verv rediger

Jackson hadde flere styreverv per mars 2022, blant annet i Judicial Conference Committee on Defender Services, Harvard University's Board of Overseers og American Law Institute.[26] Hun er også medlem av styret til Georgetown Day School[27] og U.S. Supreme Court Fellows Commission.[28]

Fra 2010 til 2011 hadde hun verv i styret til Montrose Christian School, som ble drevet av baptistsamfunnet.[29] Jackson har deltatt som dommer i simulerte rettssaker (såkalte mock trials / prosessøvelser[30]) i regi av henholdsvis Shakespeare Theatre Company[31][32][33] og Historical Society of the District of Columbia.[34] Jackson var også dommer i en mock trial ved Drexel University i 2018 som gikk ut på å undersøke om Aaron Burr kunne kjennes skyldig i å ha drept Alexander Hamilton – Hamilton døde i en duell mellom de to grunnlovsfedrene, som hadde vært politiske motstandere i en årrekke.[35]

I 2017 holdt Ketanji Brown Jackson det såkalte «Edith House-foredraget» ved University of Georgia; Edith Elizabeth House var en av de første kvinnene som tok juridisk avgangseksamen ved University of Georgia, og hvert år inviteres en fremtredende kvinnelig jurist til å holde foredrag ved universitetets juridiske fakultet. Jacksons foredrag bar tittelen «Reflections on My Journey as a Mother and a Judge» («Tanker om min (livs)reise som mor og som dommer»).[36][37] I 2018 satt Jackson i et panel sammensatt av National Constitution Center for å diskutere arven etter Alexander Hamilton.[38] I 2020 holdt Jackson æresforedraget på Martin Luther King Day ved University of Michigan.[39] Hun var æresgjest ved den tredje årlige festmiddagen til minne om dommer James B. Parsons som ble arrangert av Black Law Students Association ved University of Chicago.[40]

Privatliv rediger

I 1996 giftet hun seg med kirurgen Patrick Graves Jackson. Han er etterkommer av forretningsmannen og politikeren Jonathan Jackson (1743–1810), som blant annet var delegat til Den kontinentale kongress i 1782. Patrick Graves Jacksons er også i slekt med høyesterettsdommer Oliver Wendell Holmes Jr.[41][42][43] Patrick Graves Jacksons tvillingbror er svoger av Janna Ryan, som er gift med republikaner Paul Ryan, som var leder av Representantenes hus («Speaker of the House») fra 2015 til 2019.[44]

Ekteparet har to døtre sammen, Leila og Taila.[45] I USA er det kutyme at det offentliggjøres hvilken trosretning kandidater til offentlige verv bekjenner seg til. Ketanji Brown Jackson er protestant, og tilhører en menighet som er frittstående (det vil si ikke tilsluttet et større kirkesamfunn); dette kalles «non-denominational Christianity» i USA.[46]

Referanser rediger

  1. ^ a b Biographical Directory of Federal Judges, www.fjc.gov[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ vettingroom.org, besøkt 27. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.law360.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Biden’s court pick Ketanji Brown Jackson has navigated a path few Black women have». Washington Post (engelsk). 30. april 2021. ISSN 0190-8286. Besøkt 28. mars 2022. 
  6. ^ «Morrison Foerster : Attorneys : Professional Summary : Ketanji Brown Jackson». web.archive.org. 6. september 2008. Arkivert fra originalen 6. september 2008. Besøkt 25. februar 2022. 
  7. ^ a b Juria L. Jones, Laura Deal (3. mars 2022). «CRS Legal Sidebar Prepared for Members and Committees of Congress Legal Sidebari Judge Ketanji Brown Jackson: Selected Primary Material». Congressional Research Service. Besøkt 29. mars 2022. 
  8. ^ «Biden nominates Jackson, first Black woman, to Supreme Court». AP NEWS (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  9. ^ «Justice Breyer announced his retirement, and Biden spoke about who he'll nominate». NPR.org (engelsk). 27. januar 2022. Besøkt 28. mars 2022. «Justice Stephen Breyer announced his retirement Thursday. President Biden says he hasn't decided who will fill the vacancy, but says he will keep his promise to name a Black woman to the bench.» 
  10. ^ «Ketanji Brown Jackson: US Senate votes to confirm judge to top court». BBC News (engelsk). 7. april 2022. Besøkt 8. april 2022. 
  11. ^ Bustillo, Ximena (30. juni 2022). «Ketanji Brown Jackson sworn in as first Black woman on the Supreme Court». NPR (engelsk). Besøkt 5. oktober 2022. 
  12. ^ CNN, Jake Tapper, Ariane de Vogue, Jeff Zeleny, Betsy Klein and Maegan Vazquez. «Biden nominates Ketanji Brown Jackson to be first Black woman to sit on Supreme Court». CNN. Besøkt 29. mars 2022. 
  13. ^ «Ketanji Brown Jackson could be the 1st in SCOTUS with experience as a public defender». NPR.org (engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  14. ^ «Biden’s court pick Ketanji Brown Jackson has navigated a path few Black women have». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 30. mars 2022. 
  15. ^ a b c United States Senate Committee on the Judiciary. «Questionnaire for juridical nominees» (PDF). United States Senate Committee on the Judiciary. Archived from the original on 17. mars 2017. Besøkt 30. mars 2022. 
  16. ^ a b Mazzei, Patricia; Savage, Charlie (30. januar 2022). «For Ketanji Brown Jackson, View of Criminal Justice Was Shaped by Family». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. mars 2022. 
  17. ^ «Ketanji Brown Jackson was high school debate star in Miami | Miami Herald». web.archive.org. 2. februar 2022. Archived from the original on 2. februar 2022. Besøkt 30. mars 2022. 
  18. ^ «Possible Supreme Court nominee, former defender, saw impact of harsh drug sentence firsthand». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 30. mars 2022. 
  19. ^ «Who is Ketanji Brown Jackson? 5 things to know about Biden’s Supreme Court pick». WFTV (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 30. mars 2022. 
  20. ^ Mazzei, Patricia (26. februar 2022). «How a High School Debate Team Shaped Ketanji Brown Jackson». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. mars 2022. 
  21. ^ «How Ketanji Brown Jackson found a path between confrontation and compromise». Washington Post (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 30. mars 2022. 
  22. ^ Prater, Nia (25. februar 2022). «Meet Ketanji Brown Jackson». Intelligencer (engelsk). Besøkt 30. mars 2022. 
  23. ^ «US Supreme Court: The women in the running to replace Stephen Breyer». BBC News (engelsk). 27. januar 2022. Besøkt 30. mars 2022. 
  24. ^ «Z-Library single sign on». 1lib.domains. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 30. mars 2022. 
  25. ^ «Morrison Foerster : Attorneys : Professional Summary : Ketanji Brown Jackson». web.archive.org. 6. september 2008. Arkivert fra originalen 6. september 2008. Besøkt 30. mars 2022. 
  26. ^ «U.S. Court of Appeals - D.C. Circuit - Ketanji Brown Jackson». www.cadc.uscourts.gov. Arkivert fra originalen 31. januar 2022. Besøkt 27. mars 2022. 
  27. ^ «Board of Trustees - Georgetown Day School». www.gds.org (engelsk). Georgetown Day School. Besøkt 27. mars 2022. «Ketanji Brown Jackson joined the Board of Trustees in 2019. She serves on the External Affairs Committee and the Facilities Master Planning Committee.» 
  28. ^ «The Commission - Supreme Court of the United States». www.supremecourt.gov. Besøkt 27. mars 2022. 
  29. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Archived from the original on 21. januar 2022. Besøkt 27. mars 2022. 
  30. ^ «trial – rettsmøte». Store norske leksikon. 1. juli 2021. Besøkt 27. mars 2022. 
  31. ^ «U.S. Supreme Court Justice Ruth Bader Ginsburg Oversees Unanimous Jury Decision About Ancient Greek Crime». DC Metro Theater Arts (engelsk). 28. juni 2019. Arkivert fra originalen 16. juni 2020. Besøkt 27. mars 2022. 
  32. ^ «Olivia versus Sebastian: outcome of Twelfth Night Mock Trial». dctheatrescene.com. Besøkt 27. mars 2022. 
  33. ^ «Friar Laurence free to go in case of Juliet and her Romeo». SCOTUSblog (engelsk). 13. desember 2016. Besøkt 27. mars 2022. 
  34. ^ Stein, Shira (15. desember 2017). «+As a high school student during the Vietnam War, she wore her protest on her sleeve». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 27. mars 2022. 
  35. ^ «Unprecedented ‘Trial’ of Aaron Burr and Scholarly Discussion Highlight Alexander Hamilton’s Legacies in Law and Culture». Kline School of Law (engelsk). 16. november 2018. Besøkt 27. mars 2022. 
  36. ^ Jackson, Ketanji (2. mars 2017). «Reflections on My Journey as a Mother and a Judge». Edith House Lectures. Besøkt 27. mars 2022. 
  37. ^ Evans, Rachel (16. juli 2018). «Lifetime of Leadership: Edith Elizabeth House». A Library with a View @ Georgia Law (engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  38. ^ «Hamilton: The Man, the Musical, and the Law | The National Constitution Center». web.archive.org. 27. mars 2022. Archived from the original on 27. mars 2022. Besøkt 27. mars 2022. 
  39. ^ «The Hon. Ketanji Brown Jackson's MLK Day Lecture Honors Black Women Leaders in the Civil Rights Movement | University of Michigan Law School». michigan.law.umich.edu (engelsk). Besøkt 27. mars 2022. 
  40. ^ «BLSA Honors Judge Ketanji Brown Jackson at Third Annual Parsons Dinner | University of Chicago Law School». www.law.uchicago.edu. Besøkt 27. mars 2022. 
  41. ^ «A Historic Nomination». mtnviewsnews.com. Mountain Views News. 26. februar 2022. Besøkt 27. mars 2022. 
  42. ^ Gates, Merilll Edwards (2018). Men of Mark in America: Ideals of American Life Told in Biographies of Eminent Living Americans, Volum 1. Palala Press. s. 79. ISBN 978-1377487489. 
  43. ^ Service (USMS), U. S. Marshals. «U.S. Marshals Service». www.usmarshals.gov (engelsk). Besøkt 27. mars 2022. 
  44. ^ «How Paul Ryan is related to Ketanji Brown Jackson». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 27. mars 2022. 
  45. ^ CNN, Shawna Mizelle and Veronica Stracqualursi. «These are the members of Ketanji Brown Jackson's family». CNN. Besøkt 27. mars 2022. 
  46. ^ Fritze, John. «Judge Ketanji Brown Jackson would add another Protestant voice to heavily Catholic Supreme Court». USA TODAY (engelsk). Besøkt 27. mars 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ketanji_Brown_Jackson&oldid=24225602»