Kenitter
Kenitter var en stamme nevnt i Bibelen, ifølge tradisjonen oppkalt etter Kain som sin stamfar; men Bibelen selv nevner ingen forbindelse mellom kenitter og Kain.[1] De nevnes i 1. Mosebok 15,19,[2] og i Dommernes bok kap. 4 hevdes de å være «etterkommere av Hobab, svogeren til Moses».[3]
Kenittene var beduiner, omreisende smeder som holdt til i den arabiske ørken øst for Akababukten[4] i perioden 1200-800-tallet f.Kr.[5]
Den kvinnelige profeten Debora lovpriste Jael, som var gift med kenitten Heber og drepte kanaanittenes hærfører Sisera da han flyktet fra slagmarken inn i teltet hennes:
- Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone,
- velsignet blant kvinner som bor i telt.
- [Sisera] ba om vann, hun ga ham melk.
- Hun kom med rømme i en praktfull skål.
- Hun strakte ut hånden etter teltpluggen,
- sin høyre hånd mot håndverkerens hammer.
- Hun slo til Sisera så skallen ble kløvd,
- drev pluggen igjennom og knuste tinningen.[6]
I Mosebøkene navngis Moses' kone Sippora og hennes far, midjanittpresten Jetro.[7] Men i 4. Mosebok er Moses' svoger «Hobab, sønn av Re'uel fra Midjan».[8] I Dommernes bok kap. 1 står imidlertid at Moses' svoger var kenitt.[9]
Tradisjonen om at kenittene skulle nedstamme fra Kain - som hadde myrdet sin egen bror Abel og dermed blitt utlegd, på flukt med kainsmerket i pannen som sitt eneste vern - kan bunne i at israelittene husket at kenittene hadde dyrket Jahve lenge før de selv tok ham til sin gud.[10]
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «kenitter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. november 2023 fra [1]
- ^ 1. Mos 15,19 nettbibelen.no
- ^ Dommernes bok 4,11, nettbibelen.no
- ^ «the Kenite», Smith's bible dictionary
- ^ «Kenite», Britannica
- ^ [2] Dommernes bok, kap. 5, nettbibelen.no
- ^ «Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan», hentet fra 2. Mos 3,1, nettbibelen.no
- ^ 4. Mos 10,29, nettbibelen.no
- ^ Dommernes bok, 1,16, nettbibelen.no
- ^ Svend Holm-Nielsen, Bent Noack og Sven Tito Achen (red.): «Sinaj og Kadesj, 1. Mosebog», Bibelen i kulturhistorisk lys, Politikens forlag 1968 (s. 261)