Keisergemalinne Zhen

Keisergemalinne Zhen
光绪珍妃.jpg
Født27. februar 1876Rediger på Wikidata
Død15. august 1900Rediger på Wikidata (24 år)
Den forbudte byRediger på Wikidata
Ektefelle Guangxu-keiserenRediger på Wikidata
Søsken Consort JinRediger på Wikidata
Nasjonalitet Qing-dynastietRediger på Wikidata

Keisergemalinne Zhen (kinesisk: 珍妃; pinyin: Zhēn fēi) født 27. februar 1876, død 15. august 1900 i Beijing), etter sin død kjent som keiserlige edle gemalinne Ke-Shun (恪顺皇贵妃), populært, men feilaktig kjent som «perlekonkubinen») var konkubine og gemalinne (ikke keiserinne) til Guangxu-keiseren. Hun spilte en viss politisk rolle med sin innflytelse på keiseren.[trenger referanse]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun var datter av Changxu av Tatara-klanen og yngre søster til keisergemalinne Jin (1874-1924), en annen av Guangxu-keiserens gemalinner.

Konkubine, gemalinneRediger

Hun ble konkubine i 1888 og fikk tittelen konkubine Zhen («kostbare konkubine»[trenger referanse]) den 25. februar 1889. Enkekeiserinne Cixi satte lenge pris på hennes talent og engasjerte kunstnere som gav henne undervisning i musikk og malekunst.[trenger referanse] Hun var Guangxu-keiserens favoritgemalinne og oppmuntret ham til å bli sterk og uavhengig, og bedrive en selvstendig politikk og innføre vesterlandske reformer.[trenger referanse] Hun var interessert i fotografi og inviterte vestlige fotografer for å lære seg å fotografere, men hennes begeistring for vestlige seder og hennes tilbøyelighet til å kle seg i mannsklær førte til at hun mistet Cixis gunst.[trenger referanse]

Da hun i samråd med keiseren forsøkte å iscenesette et kupp for å avsette Cixi fikk hun henne satt i husarrest (1898).[1]

DødRediger

Innen hoffet flyktet fra Beijing da byen ble angrepet av utenlandske tropper under bokseropprøret i 1900, lot Cixi angivelig føre frem Zhen fra hennes fangenskap og oppfordret henne til selvmord.[1] Men Zhen bønnfalt i stedet Cixi om å la keiseren forbli i byen for å møte og forhandle med utlendingene. Cixi skal da ha gitt ordre til at Zhen skulle slenges ned i en brønn i det nordøstre hjørne av Den forbudte by, der hun druknet. Denne historien er, skal man tro Sterling Seagrave, noe som senere ble funnet på av Edmund Backhouse, som var ansvarlig for mange av de ufordelaktige fortellinger og myter om enkekeiserinne Cixi.[trenger referanse] Cixi hadde faktisk forlatt Beijing før 14. august.

Denne historieversjonen er imidlertid ikke bekreftet, og det er tenkelig at Zhen i stedet druknet seg på fritt og eget initiativ, eller ble myrdet av evnukkene uten å ha fått ordre om det fra Cixi.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Wu, Shengqing (2009). «Gendering the Nation: The Proliferation of Images of Zhen Fei (1876-1900) and Sai Jinhua (1872-1936) in Late Qing and Republican China». NAN NÜ. 11: 1-64. 

LitteraturRediger