Keila kommune er en tidligere landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen hadde cirka 3 800 innbyggere og et areal på 179 km². Kommunens administrasjonssenter lå i byen Keila, som er en egen bykommune og som var helt omsluttet av Keila landkommune.

Keila kommune

Flagg

Våpen

Kart over Keila kommune

LandEstlands flagg Estland
FylkeHarju
StatusTidligere landkommune
Grunnlagt10. september 1992
Opphørt24. oktober 2017
Adm. senterKeila
Areal179,52 km²[1]
Befolkning4 810[2] (2017)
Bef.tetthet26,79 innb./km²
Nettsidewww.keilavald.ee/
Kart
Keila kommune
59°21′05″N 24°35′56″Ø

Kommunen har et kystlandskap preget av innlandsisen, blant annet med morener og et kystplatå med elver som renner sør-nord. Helt i vest renner elva Vasalemma ut sør for Paldiski-halvøya. Videre skjærer elva Keila seg igjennom kystplatået i øst. Elva renner ut ved småbyen Keila-Joa helt nordøst i kommunen, nær grensen mot Harku. Elva omfatter her den meget maleriske Keilafossen som er 6 meter høy og 70 meter bred, med hele 150 m³/sek vannføring. Parken rundt fossen er på 25 hektar og er mye brukt av nygifte til fotografering og av turgåere som naturskjønt rekreasjonsområde. Den ble beskrevet av Eduard Vilde i 1887, og avbildet av malerne Paul Burman og Ott Kangilaski (1911-1975).[3]

Elva fikk sine første elvemøller allerede i 1555. Ved fossen ligger en høyde hvor adelsmannen Alexander von Benckendorff anla et stort, nygotisk gods på 1830-tallet, åpnet under nærvær av tsar Nikolaj I. Det ble bygget vannkraftverk i enden av en tilførselskanal fra fossen i 1928.[4] Maleren August Jansen (1881-1957) malte også her i mellomkrigstiden.

Helt vest i kommunen ligger småbyen Klooga som hadde en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Like vest for denne byen ligger landsbyen Põllküla med Harju-Madise-kirka med elementer fra 1200-tallet. Her ute helt i vest ligger også Ämari flybase som ble anlagt sammen med et gravfelt for flyvåpenet i sovjettiden, men som nå tjener som militær flybase for Estland og NATO.[5]

Referanser rediger

  1. ^ «Maakatastri statistika». Det estiske landinspektorat. Besøkt 26. mars 2020. 
  2. ^ http://pub.stat.ee/px-web.2001/Dialog/varval.asp?ma=RV0241&ti=RAHVASTIK+SOO%2C+VANUSE+JA+HALDUS%DCKSUSE+V%D5I+ASUSTUS%DCKSUSE+LIIGI+J%C4RGI%2C+1%2E+JAANUAR&path=../Database/Rahvastik/01Rahvastikunaitajad_ja_koosseis/04Rahvaarv_ja_rahvastiku_koosseis/&lang=2; Estlands statistikkbyrå; besøksdato: 30. mai 2017.
  3. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 54. ISBN 978-9949-478-62-0
  4. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 54.
  5. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 184.

Eksterne lenker rediger