Keiko (keiser)

keiser i Japan
(Omdirigert fra «Keiko-keiseren»)

Keikō (japansk 景行天皇, Keikō-tennō; født 7. november 60, død 23. desember 130) var ifølge de gamle historieverker Kojiki og Nihonshoki den 12. tennō av Japan. Hans regjeringstid angis konvensjonelt til perioden 71–130 e.Kr.[1] Han er også kjent som Ootarashihikooshirowake no Sumeramikoto.

Keiko
Født7. nov. 60Rediger på Wikidata
Død130Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle
8 oppføringer
Harima no Inabi no Ooiratsume
Yasakairihime no mikoto
市乾鹿文
水歯郎媛
高田媛
伊那毘若郎女
五十琴姫命
五十河媛
FarSuinin
MorHibasuhimenomikoto
Søsken
8 oppføringer
Yamatohime-no-mikoto
Prince Ikatarashihiko
Prince Inishikiirihiko
Prince Tuburame
Prince Ikohayawake
Prince Iwatsukuwake
Ojiwake no mikoto
Prince Homutsuwake
Barn
12 oppføringer
Prince Oousu
Yamato Takeru
Emperor Seimu
Prince Iokiirihiko
Prince Kamukushi
Prince Takekunikoriwake
Prince Hikohitoooe
渟熨斗姫命
Isakiirihikonomiko
稲背入彦皇子
豊門別命
Q110449883
NasjonalitetJapan

De fleste historikere antar at han er en mytologisk skikkelse.

Liv og virke rediger

Legende og japansk historieskrinving rediger

Kojiki og Nihonshoki har forskjellige versjoner om kridrt Keikos historie. Det er voldsomt sprik hva gjelder hans fødselsår. En tradisjon som mener at han ble født før Kristus er blant dem, den virker uansett lite rimelig.

Det er utilstrekkelig materiale for historikerne til å kunne verifisere og studere de tradisjonelle forytllinger om kriser Keiko.[2] Det var først fra regjeringstiden til keiser Kinmei (ca 509 – 571 e.Kr.), den 29. keiser,[3] at den moderne historieskrivning er i stand til å gi rimelig vederheftige tidfestinger for en del begivenheter;[4] og de år og datoer som kildene (etter omregning) oppgir for de tidlige keiseres regjeringsperioder oppgav ble ikke konvensjonelt akseptert før under keiser Kanmus tid (737–806), den 50. hersker av Yamato-dynastiet.[5]

Nevnet Keikō-tennō ble tildelt keiseren posthumt av senere generasjoner.[6]

Kojiki og Nihonshoki rediger

Ifølge Kojiki sendte han sin sønn, prins Yamato Takeru, til Kyūshū, for å angrippe stammene som bodde der. I Nihonshoki var det Keikō selv som dro dit. Men begge kilder er samstemte om at han sendte prins Yamato Takeru til Izumo-provinsen og de østlige provinser for å overta dem og slik utvide sitt herredømme. Dette var blant områder som var bebodd av ainoer.

Etter de tradisjonelle kilder døde Yamato Takeru i det 43. år av keiser Keikos regjeringstid (景行天皇四十三年).[7] Den døde prinsens besittelser ble samlet sammen med sverdet Kusanagi, og hans enke æret ham i en helligdom i sitt eget hjem. En tid etter ble reliktene og det hellige sverd bragt til der de siden er blitt bevart, i Atsuta-helligdommen.[8]Nihonshoki forklarer at denne overføringer av relikter frant sted i det 51. år av keiser Keikos regjering, men en annen tradisjon daterer denne hendelse til det førsste år av keiserChūais regjering.[9]

Keiser Keikōs gravsted er ikke kjent. Denne keiseren æres tradisjonelt i en shintoistisk minnehelligdom (misasagi) i Nara. Det keiserlige hushold kaller dette sted for keiser Keikōs mausoleum. Det ble tidligere kalt Yamanobe no michi no e no misasagi.[10]

Referanser rediger

  1. ^ Ponsonby-Fane, Richard. (1959). The Imperial House of Japan, s. 33.
  2. ^ Kelly, Charles F. "Kofun Culture," Japanese Archaeology. April 27, 2009.
  3. ^ Titsingh, pp. 34–36; Brown, pp. 261–262; Varley, pp. 123–124.
  4. ^ Hoye, Timothy. (1999). Japanese Politics: Fixed and Floating Worlds, p. 78; excerpt, "According to legend, the first Japanese emperor was Jinmu. Along with the next 13 emperors, Jinmu is not considered an actual, historical figure. Historically verifiable Emperors of Japan date from the early sixth century with Kinmei.
  5. ^ Aston, William George. (1896). Nihongi, s. 109.
  6. ^ Brinkley, Frank. (1915). A History of the Japanese People from the Earliest Times to the end of the Meiji Era, fra Google Books; excerpt, "Posthumous names for the earthly Mikados were invented in the reign of Emperor Kanmu (782–805), i.e., after the date of the compilation of the Records and the Chronicles.
  7. ^ Ponsonby-Fane, Richard. (1953) Studies in Shinto and Shrines, p. 433.
  8. ^ Ponsonby-Fane, Studies in Shinto, s. 434.
  9. ^ Ponsonby-Fane, Studies in Shinto, s. 435.
  10. ^ Ponsonby-Fane, Studies in Shinto, s. 419.

Litteratur rediger