Kastriota (albansk: Kastriotët, engelsk: Kastrioti, italiensk: Castriota) var en albansk adelsslekt på middelalderen som herskere over Fyrstedømmet Kastrioti. Den første gangen Kastriota var nevnt, var i en kephale av Kaninë i 1368. Familien hadde sitt kjerneområde i Dibër-regionen det nordlige av dagens Albania. Det mest kjente familiemedlemmet er Georg Kastriota Skanderbeg, en magnat og general, sett på som en albansk nasjonalhelt. Etter fallet av Fyrstedømmet Kastrioti og Skanderbegs død i 1468, ga familien Kastriota troskap til Kongedømmet Napoli og fikk bli herskere over Hertugdømmet San Pietro i Galatina og fylket Soleto i Provinsen Lecce.

Huset Kastriota
Albania, Italia og Det osmanske rike
Land: Albania, Italia,
Titler: Konge av Albania, Fyrsten av Krujë, Herre av Sinë og Nedre Gardi, Herre av Mat og Vumenestia, Sanjakbey av Dibër-Sanjaken, Subaşi av Krujë, Hertug av San Pietro i Galatina, Greve av Soleto, Herre av Monte Sant'Angelo, Herre av San Giovanni Rotondo, Baron av Gagliano, Baron av Salignano, Baron av Arigliano
Grunnlegger: Pal Kastrioti, Herre av Sinë og Nedre Gardi
Opprettet i år: 1368
Etnisitet: Albansk
Familiens våpen

Ifølge tyrkiske kilder stammet familien fra landsbyen Kastrat i det nordøstlige Albania, og hadde på dette tidspunktet ikke vært innen aristokratiet lenge, men Skanderbegs farfar Pal Kastriota, sønn av en lokal guvernør, ble adlet og hadde opprinnelig eid to landsbyer med navn Sinja og Nedre Gardi.[1] Andre historikere hevder at de stammet fra det vestlige Kosovo.[2]

Ifølge det ungarske vitenskapsakademi stammer etternavnet fra byen Kastriot i Dibër-distrikt i Albania.[3][4] Ifølge andre historikere har etternavnet sin opprinnelse i det latinske ordet castrum og via det greske ordet κάστρο («Slott»),[5] og slik betyr «slottsbeboere».

Referanser rediger

  1. ^ Kabashi, Artemida (august 2005). ««The memory of George Castriota Scanderbeg among the Arberesh of Italy: a study on the role of diaspora in the creation of Albanian national identity»» (PDF). Texas Technology University. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mars 2016. Besøkt 19. november 2012. 
  2. ^ Malcolm, Noel (1998), Kosovo : a short history, New York: New York University Press, s. 88, ISBN 9780814755983, OCLC 37310785, http://books.google.rs/books?id=GGQ_AQAAIAAJ&q=%22whose+family,+originally+from+Western+Kosovo,+controlled+extensive+lands+in%22&dq=%22whose+family,+originally+from+Western+Kosovo,+controlled+extensive+lands+in%22&hl=sr&sa=X&ei=U8SyT_WlDpHltQaJqMHfDA&ved=0CDUQ6AEwAA 
  3. ^ Hasluck, Margaret Masson Hardie (1954). The unwritten law in Albania. University Press. s. 15. Besøkt 19. november 2012. 
  4. ^ Akadémia, Magyar Tudományos (1985). Acta orientalia Academiae Scientiarum Hungaricae. Magyar Tudományos Akadémia. Besøkt 19. november 2012. 
  5. ^ Michaelides, Constantine E. (30. november 2003). The Aegean crucible: tracing vernacular architecture in post-Byzantine centuries. Delos Press. s. 118. ISBN 978-0-9729723-0-7. Besøkt 19. november 2012. 

Eksterne lenker rediger