Karl Friedrich Abel

tysk komponist

Karl Friedrich Abel (også Carl; født 22. desember 1723 i Köthen i Anhalt; død 20. juni 1787 i London) var en tysk komponist og gambevirtuos.

Karl Friedrich Abel
Født22. des. 1723[1][2][3]Rediger på Wikidata
Köthen (Anhalt-Köthen, Det tysk-romerske rike)[3][4][5][6]
Død20. juni 1787[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (63 år)
London (Kongeriket Storbritannia)[3][8][5]
BeskjeftigelseKomponist, gambist Rediger på Wikidata
Utdannet vedThomasschule zu Leipzig
FarChristian Ferdinand Abel[4][5]
SøskenErnst August Abel
Ernst Heinrich Abel
Leopold August Abel
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
GravlagtSt Pancras Old Church, Camden

Abel med viola da gamba
Thomas Gainsborough

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Faren, Christian Ferdinand, var Premier-Musicus i stedets hofforkester som en tid var under ledelse av Johann Sebastian Bach.

Karl Friedrich Abel kan ha vært student hos Bach ved Thomasschule i Leipzig, men det er ikke dokumentert.

Karriere rediger

Derimot er det sikkert at Bach anbefalte Abel for Johann Adolf Hasse, dirigent for hoffkapellet i Dresden, og at Abel var „Kammermusiker des Königs von Polen“ i kongens hofforkester i ni år (1748–1757). På grunn av syvårskrigen reiste han fra Dresden i 1757. Etter noen års omflakkende tilværelse kom han til England i 1759 og ble kammermusiker for dronning Charlotte av England.

I 1762 kom Johann Sebastian Bachs yngste sønn, Johann Christian Bach, til London. Bach og Abel ble venner, og grunnla i 1764 de populære «Bach-Abel Concerts», de første abonnementskonsertene i engelsk historie. Konsertene ble i ti år arrangert av Teresa Cornelys, en tidligere operasangerinne fra Venezia som eide en konsertsal.

I 1764 kom også den åtteårige Wolfgang Amadeus Mozart med sin far til London og besøkte Abel, og studerte hans kompositoriske sats. Som forbilde kopierte han Abels Ess-Dur-symfoni (op. VII,6) i sin notisbok, og dermed er den senere ved en feiltagelse blitt oppført i Köchelverzeichnis som Mozarts «Sinfonie Nr. 3 in Es-Dur» under nr. 18.

I 1775 ble konsertene arrangert uten Teresa Cornelys, og suksessen uteble – spesielt etter Bachs død i 1782. Abel vendte tilbake til Tyskland, men klarte ikke å få fotfeste, så etter to år så han seg nødt til å returnere til London. Her var han fremdeles en etterspurt utøver på nye og gamle instrumenter. Hans død ble framskyndet av at han ble alkoholisert og levde sine siste år i fattigdom.

Abel var den siste store gambesolist. Med ham forsvant instrumentet fra orkesteret – snart også som soloinstrument. Det finnes flere gode portretter av ham, blant annet to laget av hans mangeårige venn Thomas Gainsborough.

Verker rediger

Abel skrev bl.a. symfonier, overtürer, konserter, sonater og soloer;

  • Kleine Sinfonie in F-dur
  • Sonate Nr. 1 für Oboe und Klavier C-Dur
  • Sonate Nr. 2 für Oboe und Klavier F-Dur
  • Sonate Nr. 3 für Oboe und Klavier D-Dur
  • Sonate Nr. 4 für Oboe und Klavier B-Dur
  • Sonate für Viola da gamba solo C-dur
  • Sonate für Viola da gamba solo d-moll

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carl Friedrich Abel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Friedrich-Abel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 4, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Abel, Karl Friedrich (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c МСР / Абель[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ЭЛ / Абель, Карл Фридрих[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Abel, Karl Friedrich (DNB00), «He returned to London in 1785, and occasionally played at concerts until his death, which took place, hastened by his habits of intemperance, June 20, 1787.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ЭСБЕ / Абель, Карл Фридрих[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  (en) Karl Friedrich Abel på Encyclopædia Britannica 1911 – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden