Karl Ernst von Baer

Karl Ernst von Baer (født 17. februarjul./ 28. februar 1792greg. i Gut Piep, Estland, død 16. novemberjul./ 28. november 1876greg. i Dorpat) var en russisk (baltisk-tysk) zoolog.[10][11][12][13] Baer regnes ofte som embryologiens far.

Karl Ernst von Baer
Født17. feb. 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Piibe[5]
Død16. nov. 1876[2]Rediger på Wikidata (84 år)
Tartu[6][5]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, antropolog, zoolog, lege, biolog, entomolog, professor, botaniker, grunneier, plantesamlar, fysiolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedDet keiserlige universitet i Dorpat
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
FarJohann Magnus von Baer
BarnKarl Julius Friedrich von Baer
Alexander Andreas Ernst von Baer
August Emmerich von Baer
Hermann Theodor von Baer
Marie Juliane von Baer
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Medlem av
13 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
American Academy of Arts and Sciences
Det ungarske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Academy of Sciences (1864–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1865–)[5]
Corporation Estonia
Utmerkelser
10 oppføringer
Copleymedaljen (1867)[7]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Konstantin-medaljen
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1873)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Utenlandsk medlem av Royal Society (1854)[8]
Montyons vitenskapspris (1831)[9]
Sankt Stanislaus-ordenen
Sankt Vladimirs orden
1. klasse av Sankta Annas orden

Baer ble i 1810 student i Dorpat og, etter å ha arbeidet i Wien, Würzburg, Berlin og Königsberg, professor i naturhistorie ved universitetet i sistnevnte by i 1822. I 1834 flyttet han til St. Petersburg som medlem av vitenskapsakademiet der, men dro senere tilbake til Dorpat.

I teksten Epistola de ovi mammalium et hominis genesi (1827, «Om pattedyrs- og menneskeeggets opprinnelse») viste han at pattedyrs egg finnes i eggstokkenes follikler, en oppdagelse som anses som grunnlaget for den embryologien. I Über Entwickelungsgeschichte der Thiere (1-2, 1828-37) fremførte han et nytt syn på dyrenes utviklingshistorie, og han tok her delvis avstand fra Georges Cuviers syn. Også innenfor antropologiens felt etterlot han seg atskillige meget viktige bidrag.

Han ble medlem av det svenske Vetenskapsakademien i 1850 og ble tildelt Copleymedaljen i 1867.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Karl BAER, National Academy of Medicine (France) member ID 127, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zp80vn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID karl-ernst-baer, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 18[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Annales de chimie et de physique[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ K. J. Betteridge (1981). «An historical look at embryo transfer» (PDF). Reproduction. The Journal of the Society for Reproduction and Fertility. 62: 1–13. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. Besøkt 1. februar 2016. «Three years later, the Estonian, Karl Ernst von Baer, finally found the true mammalian egg in a pet dog (von Baer, 1827).» 
  11. ^ Karl Clausberg (2006). «Karl Ernst von Baer». Zwischen den Sternen: Lichtbildarchive. Was Einstein und Uexküll, Benjamin und das Kino der Astronomie des 19. Jahrhunderts verdanken (tysk). Berlin: Akademie Verlag. s. 47. «...- dreizehn Jahre später von dem berühmten Estländer Biologen Karl Ernst von Baer...» 
  12. ^ J.M.S. Pearce, M.D. (2010). «Evolution from recapitulation theory to Neural Darwinism». Hektoen International. A Journal of Medical Humanities. 2 (2). Arkivert fra originalen 29. mars 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mars 2012. Besøkt 1. februar 2016. 
  13. ^ Hein, Ants (2009). Eesti Mõisad - Herrenhäuser in Estland - Estonian Manor Houses (Estonian, German, and English). Tallinn: Tänapäev. s. 126. ISBN 978-9985-62-765-5.