Karl-Ludvig Bugge (født 1. september 1915, død 31. august 1987) var en norsk skuespiller, dramatiker, filmmanusforfatter, forfatter og oversetter. Han var en kort periode gift med skuespiller Wenche Klouman.[2][3][4]

Karl-Ludvig Bugge
Født1. sep. 1915Rediger på Wikidata
Oslo
Død31. aug. 1987Rediger på Wikidata (71 år)
Norge
BeskjeftigelseJournalist, skribent, skuespiller, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedFrogner skole
EktefelleWenche Klouman (19431948)[1]
NasjonalitetNorge

Karriere rediger

Bugge begynte sin karriere som ulønnet nattevaktassistent i Morgenbladet i de harde 1930-årene, ifølge vaskeseddelen på en bok han utga på Aschehoug forlag i 1978.[5]

Etter å ha virket noen år som journalist dobbeltdebuterte han ifølge egen bok på Centralteatret som dramatiker og skuespiller, og var i en årrekke tilknyttet dette teatret. Parallelt med teaterkarrieren var han på slutten av 1940-tallet fast filmanmelder i Morgenbladet.[6]

Bugges skuespill Det kunne vært deg hadde premiere på Centralteatret i februar 1951, og Arbeiderbladets anmelder Paul Gjesdahl var begeistret.[7] Også andre norske teatre satte opp dette stykket samme vår. I Bergen ble det oppført av Den nationale Scene.[8] Trøndelag Teater turnerte med det samme lystspillet i Trøndelag, på Mørekysten og i Nord-Norge; Bugge var selv regissør for denne oppsetningen.[9][10] Da Centralteatret tok opp igjen stykket etter sommerferien 1951, hadde Bugge selv overtatt hovedrollen som den unge ektemannen med kallenavnet «Pompen»; i vårsesongen hadde rollen blitt spilt av Frank Robert. Arbeiderbladet omtalte stykket som «Karl Ludvig Bugges velskapte og muntert verdenskloke lystspill», og berømmet forfatterens innsats i rollen som «Pompen».[11] Lystspillet ble senere filmatisert med Henki Kolstad, Inger Marie Andersen, Wenche Foss og danske Ebbe Rode i hovedrollene, og Bugge skrev også filmmanuset.

I 1960 og 1961 medvirket Karl-Ludvig Bugge også i oppsetninger på Nationaltheatret.[12]

Han oversatte en rekke skuespill for oppføring på norske scener, og var også regissør for flere av disse oppsetningene på scener rundt om i landet.[13]

Filmografi rediger

Hørespill[14] rediger

  • 1952: Det kunne vært deg

Skuespill rediger

  • 1941: Fortunas sønn Peter [15]
  • 1947: Adam og hans guder (komedie). Premiere på Centralteatret i 1947.[16]
  • 1951: Det kunne vært deg (lystspill). Urpremiere på Centralteatret 6. februar 1951.[17]
  • Kunsten å leve (lystspill)

Oversettelser rediger

Bibliografi rediger

  • 1965: Teaterkunnskap. Medforfattere: Eva Røine og Erik Pierstorff. Brevkurs bestående av fire brev, utgitt i bokform, av Elingaard Brevskole, Oslo.[24] Det fremgår av forordet i boken at Bugge var redaktør for boken/brevkurset samt forfatter av brev 4 «Teatret i arbeide».
  • 1978: Bekkimellom : om små venner med og uten vinger; Aschehoug forlag, Oslo.[5]

Referanser rediger

  1. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Vielse». Aftenposten. 31. juli 1943. «(...) solglans over alteret i det lille gudshus ble i går skuespillerinnen Wenche Klouman og forfatteren og skuespilleren Karl Ludvig Bugge viet i Bygdoy kapell.» 
  3. ^ «Lysninger». Breviksposten. 7. april 1943. «Det er lyst for: (---) Skuespillerinnen Wenche Klouman, Bergen, og skuespilleren Karl Ludvig Bugge, Vestre Aker.» 
  4. ^ «Profilside opprettet for Karl-Ludvig Bugge på www.geni.com.». Besøkt 13. juni 2016. 
  5. ^ a b Karl Ludvig Bugge (1978). «Bekkimellom: om små venner med og uten vinger (Digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider)». Aschehoug forlag. Besøkt 13. juni 2016. 
  6. ^ Morgenbladet. 27. desember 1948. «Vi henviser for øvrig til «Dagens kronikk» på side 3. hvor Morgenbladets filmanmelder, Karl Ludvig Bugge, vurderer filmen og noen av de perspektiver den åpner.» 
  7. ^ Gjesdahl, Paul (7. februar 1951). «"Det kunne vært deg" på Centralteatret». Arbeiderbladet. 
  8. ^ «"Det kunne vært deg" på Den Nationale Scene». Bergens Arbeiderblad. 17. mars 1951. s. 2. 
  9. ^ «Trøndelag Teater kommer igjen.». Aura Avis. Sunndal. 10. april 1951. s. 3-4. «Som før nevnt kommer Trøndelag Teater lørdag for på oppfordring igjen å oppføre Karl Ludvig Bugges gode lystspill: "Det kunne vært deg". Ovenfor ser vi hele ensemblet, fra venstre: Nils-Reinhardt Christensen, Hilde Brenni, Carl Habel og Jorunn Fjærli.» 
  10. ^ «"Det kunne vært deg"». Nordlands Avis. Hemnes. 11. mai 1951. s. 2. «Trøndelag Teaters forestilling er regissert av forfatteren, og teatersjef Nils-Reinhardt Christensen spiller selv en av de bærende roller.» 
  11. ^ «7 riksteaterturneer på programmet for høsten». Arbeiderbladet. 3. august 1951. s. 5. «Først i september starter Centralteatret etter alt å dømme en lynturné i samarbeid med Riksteatret - med sin lystspillsuksess "Det kunne vært deg", av Karl Ludvig Bugge.» 
  12. ^ «KARL LUDVIG BUGGE | Nationaltheatrets forestillingsarkiv». forest.nationaltheatret.no (norsk). Besøkt 19. oktober 2017. 
  13. ^ «Karl-Ludvig Bugge». sceneweb.no (norsk). Besøkt 19. oktober 2017. 
  14. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 208
  15. ^ «"Fortunas sønn Peter". Oppslag på www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 
  16. ^ «"Adam og hans guder" (1947). Oppslag på www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 
  17. ^ «"Det kunne vært deg". Oppslag på www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 
  18. ^ «"Blink går over alle grenser" på Det nye teater (1944). Oppslag på www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 
  19. ^ «"Seks kamerater" på Det Nye Teater (1945). Kilde: www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 
  20. ^ «"Gressenkemannen". Oppslag på www.sceneweb.no.». Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  21. ^ «Sceneweb: Hva vet mamma om kjærlighet». Danse- og teatersentrum. Besøkt 13. juni 2016. 
  22. ^ «"Mr. Jones banker på" (1957). Oppslag på www.sceneweb.». Besøkt 13. juni 2016. 
  23. ^ «"Janus". Oppslag på www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 
  24. ^ Eva Røine, Erik Pierstorff og Karl Ludvig Bugge (1965). «Teaterkunnskap (digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider)». Elingaard brevskole, Oslo. Besøkt 13. juni 2016. 

Eksterne lenker rediger