Karen Iversdatter Krabbe
Karen Iversdatter Krabbe (født 1637, død 1702) var en dansk adelsdame.
| Karen Iversdatter Krabbe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1637[1] Varberg festning | ||
| Død | 8. des. 1702[1] (65 år) Christiania | ||
| Ektefelle | Just Høeg (1670–)[1] | ||
| Far | Iver Krabbe | ||
| Mor | Karen Marsvin | ||
| Søsken | Jørgen Krabbe | ||
| Nasjonalitet | Danmark Danmark-Norge | ||
| Gravlagt | Oslo domkirke | ||
Hun var datter av stattholder i Norge Iver Krabbe og hustru Karen Ottesdatter Marsvin (1610–80).[2] Den 23. juli 1670 giftet hun seg i København med senere visestattholder i Norge Just Høeg. Med i ekteskapet brakte hun godset Fuldtofte i Froste Herred i Skåne (nu Fulltofta slott).[3] Karen hadde to eldre brødre: Tage og Jörgen, samt seks søstre. De vokste opp i vanskelige tider i Skåne og Norge. Da Skåne ble erobret av Sverige i 1658, ble familiens eiendommer delt mellom dansk og svensk side. Jörgen Krabbe og eiendomssjefen Hack Sörensen tok vare på Karens eiendommer i Skåne og senere fikk de i oppdrag å selge Fuldtofte på Karens vegne. Kjøperen var en svensk kammerherre ved navn Niclas Jonsson som aldri betalte Krabbes. Det var en lang rettssak, men til slutt vant Jörgen Krabbe på Karens vegne. I Jörgen Krabbes brev og notater nevner han ofte søsteren Karen, og det er åpenbart at de var nær hverandre.
Så brøt den skandinaviske krigen ut (1676-1679) og Jörgen Krabbe ble arrestert av svenskene, anklaget for høyforræderi og sammensvergelse med snapphanerne. Karen Krabbe var da sammen med mannen sin på fredskonferansen i Nijmwegen i Nederland og jobbet hardt for å få de europeiske maktene til å hjelpe Skåne og broren. De svenske myndighetene fryktet at Karen Krabbe ville spre negative rykter om dem i Nijmwegen. Jörgen Krabbe ble arquebused på Malmö Stortorg i januar 1678. Etter sin død ble Niclas Jonsson tross alt tildelt Fuldtofte. På 1680-tallet saksøkte Just Högh Jörgen Krabbes kone Jytte Thott på vegne av sin kone fordi de aldri mottok full betaling for Fuldtofte, og det ble en lang juridisk prosess som gikk i Höghs favør.
Hun døde 8. desember 1702 i Christiania, og ble bisatt ved sin manns side i Vår Frelsers kirke i samme by.