Åpne hovedmenyen
Slaget om Kaprolat og Hasselmann
Konflikt: Den finske fortsettelseskrigen, andre verdenskrig
Dato25-26 juni 1944
StedKarelia i Sovjetunionen
66°04′N 33°00′Ø
ResultatSovjetisk seier
Stridende parter
Tyskland TysklandSovjetunionen Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Matthias KleinheisterkampNikita Petrovic Ivanov
Styrker
ca. 200 mann5 000 mann [1]
Tap
143 hvorav 120 drept[2] og 23 døde i fangenskap[1]minst 364 drept [2]
Kaprolat og Hasselmannhøyden lå ved de store innsjøene vest for teksten White Sea

Koordinater: 66°04′N 33°00′Ø «Kaprolat» var sammen med den nærliggende stillingen «Hasselmann»[3], tyske betegnelser på stillinger, på hver sin kolle, i det østlige Karelen på russisk side av grensen under andre verdenskrig. Stillingene lå vest for den lille karelske byen Louhi. I en sovjetisk offensiv i juni 1944 ble rundt 120 norske frontkjempere drept og 23 døde i sovjetisk fangenskap. Dette tapet, totalt rundt 143, er det største tapet som har rammet en norsk landstridsavdeling noensinne[2].

Kampene ved Kaprolat 1944Rediger

På Kaprolat og Hasselmann var det rundt 200 nordmenn, og av disse ble 117 norske frontkjempere meldt savnet eller drept i kamp da de tjenestegjorde i Waffen-SS-enheten SS-skijegerbataljon Norge og ble nedkjempet av Den røde armé på disse to stedene i dagene 25. og 26. juni 1944. Det sovjetiske angrepet ble innledet 25. juni etter at SS-styrkene hadde kunnet observere at de sovjetiske styrkene bygget en vei gjennom det myrete området hjelp hjelp av kavler, tømmer lagt ut i det myrete landskapet opp mot stillingene.

Da Waffen SS-styrkene skjønte at de var i ferd med å bli nedkjempet, forsøkte en gruppe å slippe unna gjennom utbrudd mot sør i retning av de andre tyske stillingene på Hasselmannhøyden, men svært få lyktes i dette. Andre prøvde å gjemme seg i skogen for senere å gå mot nord/vest. Denne gruppen lyktes etter tolv dagers vandring gjennom skogen å nå støttepunktet Sasjajek.

Rundt 40 norske frontkjempere skal ha blitt tatt som krigsfanger av de sovjetiske styrkene.

Etter kampeneRediger

Femten norske krigsfanger fra Kaprolat-kampene returnerte til Norge i perioden mellom høsten 1945 og oktober 1953. Fra russiske kilder blir det opplyst at de hadde tilfangetatt 48 soldater etter kampene.

Området forble avstengt etter kampene og i hele etterkrigstiden som en del av grenseområdene mot Finland. De falne soldatene ble ikke begravet og har til dels ligget fremme i dagen siden. Etter Sovjetunionens fall er det blitt tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge. Professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen leder den såkalte Kaprolatkomiteen som arbeider med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement med én million kroner.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Veum (2009)
  2. ^ a b c Arneberg (1993)
  3. ^ Faksimile av dagsordre, tyske styrker 25. juli 1944 Arkivert 14. september 2013 hos Wayback Machine.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger