Kantonesisk opera (kinesisk: 廣東大戲), eller Yue-opera (粤剧, pinyin: Yuèjù, kantonesisk: Yuut Ket, Yale: yut6 kek6, peng’im: uak8 giat8), er en av de mange former for kinesisk opera.

Fra en forestilling i Vancouver, 2005.
Yue-opera-skuespiller i kostyme

Den kalles også Shengong-opera 神功戲 eller Stor-opera 大戲.

Like som alle versjoner av kinesisk opera er den en tradisjonell kinesisk kunstform, med musikk, sang, kampkunst, akrobatikk og skuespilling. 粵劇 (Yuèjù) må ikke forveksles med 越劇 (Yuèjù – skrives annerledes med kinesiske tegn, men uttales likt på standard kinesisk), som er provinsen Zhejiangs teaterform.

Kantonesisk opera blir først og fremst oppført i Guangzhou, Guangxi, Macao og Hongkong, men også blant oversjøisk-kinesere i Singapore, Malaysia, Thailand, Frankrike, Storbritannia, Nederland, og Tyskland.

Historie rediger

De historiske røtter for den kantonesiske opera er gjenstand for drøfting. Men det er generell enighet om at den er en import fra lenger nord i Kina. Langsomt bredte kinesisk opera sørover, og sent på 1200-tallet, mot tampen av Song-dynastiets tid, var den blitt kjent i Guangdong. På 1100-tallet kjenner man at det i de offentlige teatrene i Hangzhou ble oppført fantes en teaterform som ble kalt «sørlig stil»/«sørlig drama» (kinesisk: 南戲 (kantonesisk: Naam4 hei3, Mandarin: Nánxì)) eller Narm hei. Hangzhou var den gang hovedstad for Song-Kina. Da mongolenes hærer invaderte, flyktet keiser Gong, kalt Zhào Xiǎn (趙顯), med hundretusener av Song-lojale kinesere inn i Guangdong-provinsen i 1276. Blant disse nykomlingene bar det også noen Narm hei-kunstnere fra nord. Med narm hei ble grunnlaget lagt for de første former for kantonesisk opera.

Mange av de operastykker innen genren som er populære enn i dag, som Den rosa hårnålen og Foryngelsen av den røde plommeblomst stammer fra Yuan-dynastiets tid.

Helt til inn i 1900-tallet ble alle kvinneroller fremført av menn.

Det spilles på kantonesisk‎ (og gjerne på Guangzhou-dialekten).

Eksterne lenker rediger