Kannestøper
Kannestøper er betegnelsen på en håndverker som i tidligere tider støpte kanner, fat og andre gjenstander i tinn. Disse håndverkerne har også vært kalt kannegytere og tinnstøpere. Fra Christiania vet vi at de også kunne levere bly til taktekking. Her var det gjerne to eller tre kannestøpere i virksomhet på 1700-tallet. I Bergen sto faget sterkere. Der hadde kannestøperne eget laug[1], og i 1764 hadde Bergen 8 mestere, 4 svenner og 2 læregutter i faget. Men etter den tid kommer det en sterk nedgang fordi folk begynner å bruke mer bordstell av annet materiale.[2]
I overført betydning er også kannestøper brukt som betegnelse på en person som uten særlig innsikt uttaler seg i store ord om politikk eller offentlige saker, jf. Ludvig Holberg: Den politiske kannestøper.
Litteratur rediger
- Bøgh, Johan (1928): Tillæg til Bergenske kandestøpere og deres merker. Bergen. (Artikkel i Vestlandske Kunstindustrimuseum: Aarbok for aaret 1927. side 131 – 139)
- Grevenor, Henrik, red. (1936): Det norske håndverks historie. Bd. I og II. Oslo
- Hals, Anna-Stina (1978): Gammelt norsk tinn. Oslo. ISBN 82-7003-012-0
- Hals, Anna-Stina (1976): Norsk tinn fra laugstiden. Oslo.
- Norsk riksmålsordbok. (1937–1957) Oslo.
- Trøndersk tin (1920): 1. Tintøi i Trøndelagen. Av Fredrik B. Wallem. 2. Trondhjems kandestøpere. Av Joh. E. Brodahl. (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Trønderske studier 1.) Trondhjem.